Welcome Party!

På torsdag etter te-sermonien hadde Universitetet velkomstfest for oss. Det var mange japanske studenter der og masse lærere og sjefer for alt mulig. I Japan er de SVÆRT opptatt av rang og det er ikke alltid vi klarer å skjønne hvilken rang de forskjellige professorene og sjefene har så det er litt skummelt og snakke med dem for du må bruke forskjellig språk og bukke i ulike grader ettersom hvor høyt de er i rang, men egentlig for oss så er det bare å bukke til vi ligger på bakken for som utlendinger er vi laveste rang som er mulig uansett.

Vel, uansett.
Der var det mat, masse taler og hilsener som vi ikke skjønte noe som helst av og så måtte vi presentere oss selv på japansk for alle sammen og så fikk vi spørsmål fra salen som vi måtte svare på. Det var ikke så rent lite skummelt...
Men jeg overlevde det også med æren relativt i behold.

Etter det var det et second-party som de kaller det, hvor det bærer ut på byen. Det innebærer mer mat på restaurant og selvfølgelig karaoke.
Vi var ca 40stk som dro ut, 20 av oss og 20 japanske studenter som er med i en forening for folk som har lyst til å bli kjent med oss;) he he..

PÃ¥ restauranten ble det fort god stemning og det ble masse japansk fylleprat og vi synes alle vi egentlig var ganske flinke i japansk;)
(Men japanere bare nikker og smiler uansett om de skjønner hva du sier eller ikke så det er ikke sikkert vi var så gode som vi ville ha det til..)
En fin ting med Sapporo er at "Nomihoodai" er svært utbredt. Noomihoodai betyr i praksis betal 2000yen (ca 150kr), og drikk så mye du vil i to timer. Så man blakker seg ikke på en bytur akkurat.

Etterpå var det som sagt karaoke og mer nomihoodai. Men vi var så slitne etter skoledag, te-sermoni, Welcome party, og restaurant besøk at vi tok kvelden ganske tidlig alle sammen.
En annen fin ting med Sapporo er at taxi ikke er spesielt dyrt i det hele tatt, så en taxitur hjem fra byen i helgen midt på natten koster bare rundt 100-lappen.

I morgen skal vi på et tempel og være med på ordentlig te-sermoni. På torsdag øvde vi bare i te-sermonirommet på skolen. Siden vi kan det nå, så har vi fått i oppgave å lære det videre til turistene som kommer dit.
Det blir gøy, men det blir også fryktelig vondt. Å sitte i seiza-stilling i 3 timer betyr smerte på høyt nivå! Jeg greier kanskje 5 minutter max. Og den marsipanklumpen som ikke er marsipan i det hele tatt smaker ikke fantastisk... men men...
Det blir nok gøy!

Her er bilder fra festen!