Campingtur!!!!
he he he... skuffet???
Jeg og Julie fant ut paa onsdag at vi kjedet oss veldig.
Saa derfor fisket vi opp Lonely Planet boken min og sjekket ut hva som faktisk er aa finne paa Hokkaido.
Og gjett hva vi fant?? Vulkaner!!!!
Forord:
I 1945 dukket det nemlig opp en vulkan i midten av en gronnsaksaaker og i loepet av 2 aar hadde den vokst 407 meter.
De japanske styresmaktene var redd for at denne vulkanen ville bli tolket som et daarlig tegn i de krigstider saa de fikk lokalbefolkningen til aa proeve aa slukke den (!). Men det gikk selvfoelgelig ikke;)
Vulkanen ved siden av hadde utbrudd i 2000 og la byen Toya-Ko Onsen i 30cm med aske.
Saa dette ville vi selvsagt titte litt naermere paa og ingen av oss hadde noen gang vaert paa en vulkan, saa vi bestemte oss for aa dra loerdag morgen ved morgengry og ikke fortelle noen om hvor vi skulle.
Dekkoperasjonen:
MEN folk ville begynt aa lure om vi hadde sagt nei til aa gaa ut i helgen saa vi gjorde en dekkoperasjon fredag kveld.　Da dro vi med oss mange folk ut paa "fylla" for aa soerge for at de laa fyllesjuke dagen etter saa vi kunne snike oss avgaarde.
Dekkoperasjonen sviktet ganske heftig og naar klokken begynte aa naerme seg 5 loerdag morgen var det heller vi som var alt for fulle.
Men ut paa tur og aldri sur!
Vi hang opp en plakat paa doeren vaar hvor det stod: "Vi har dratt for aa finne meningen med livet." og paa doerene til de andre hang vi opp lapper med smaa clues til hva vi skulle.
Halvar har rosa haar saa han fikken lapp hvor det stod: "Rosa nei, lava ja!",
Are fikk:"　I guess life will be boring without us", og gabriel fikk " den vokste 407 meter paa 2 aar".
Saa var det bare aa lope til bussen med soveposen under armen.
Bakfullhet:
Bare det aa komme seg inn til Sapporo er et lite prosjekt som krever aa treffe paa bussen herfra som gaar ca aldri saa vi ble sittende paa busstoppet her en time foerst.
Vel nede paa t-bane stasjonen loeper Julie for aa kaste opp.Hun foeler seg veldig lite genki (bra/frisk/sprudlende/full av energi paa japansk).
Inne i Sapporo maatte vi finne ut om det i det hele tatt gikk en buss til den nasjonalparken paa en soendag. Og det gjorde det. Om 2 timer.
Vi satt oss paa en cafe og Julie loep for aa kaste opp for 2.gang og jeg gikk for aa kjoepe lommelykter.
Alt lovet bra for en fin tur!
Buss:
Bussturen tok 3 timer gjennom veldig flott natur.
Da vi var framme gikk vi av, men det viste seg at vi ikke var framme i det hele tatt, men at vi hadde gatt av paa feil stopp.
Saa det var bare aa ta beina fatt og gaa langs landeveien med soveposen under armen og haape at byen ikke var altfor langt unna....
Toya-Ko Onsen, byen ved foten av vulkanen:
Vi hadde planlagt aa bo i telt paa en campingplass som skulle ligge et sted rundt innsjoen vi var ved. Busstasjonen var stengt pga det var loerdag kveld, og taxisjaafoeren ville ikke kjoere dit fordi det var for langt og han mente det var stengt uansett.
Saa vi ba han om aa kjoere oss til et ungdomsherberge i stedet for.
Der ble vi moett av en gammel dame som var saa gammel at hun nesten saa doed ut. En bitteliten pukkelrygget skrukk.
Hun var veldig skummel, og da vi fant ut at vi var de enste gjestene paa herberget som saa ut som tiden hadde staatt stille siden 70-tallet og ingen heller hadde luftet siden det, ble vi veldig redde og turte ikke gaa ut i gangen eller paa do.
Hele natten laa vi og hoerte etter tassende skritt i gangen og at doera vaar skulle gli opp med et lite knirk og vi skulle se skyggen av den skrukkete pukkelryggen paa teppet.... sukk...
Sykkeltur herfra til glade jul:
Soendag leide vi sykler paa herbgerget og tenkte aa sykle til den campingplassen for aa sjekke den ut.
Vi hadde ingen formening om hvor langt det var saa vi startet med friskt mot. Det forsvant med oppoverbakkene og etter halvannen time var vi framme.
Der leide vi oss et telt og satt det opp ved vannkanten for der saa det koselig ut. (Lite visste vi om at det skulle bli poeseregn og storm utover kevelden...)
Ingen av oss er teltoppsettermestere saa det tok sin tid. Men det gikk saann halveis til slutt. Vi fikk ikke stengene til aa passe paa noen maate saa det endte i at vi bandt dem sammen med hyssing. (som sagt saa lite visste　at det skulle bli .....)
Da teltet stod saan nogenlunde av seg selv, speidet vi utover innsjoen for aa finne ut hvor vi egentlig var hen. Det viste seg da at den innsjoen var umenneskelig svaer! (37 kilometer rundt for aa vaere noyaktig). Og da hadde vi bare syklet 1,4 mil. Ingen av oss hadde lyst til aa sykle tilbake igjen, saa vi kastet fornuften og fant opp "la oss se om vi klarer aa sykle rundt hele sjoen!"-prosjektet.
Syklene var 3-girs sykler og det foeltes som bremsene konstant var trykket inn.
Saa vi hadde store problemer om det bare kom litt motvind.
Siste etappe maatte vi staa og sykle for vi var saa stoele i rumpa. Vi klarte nesten ikke bevege oss etter at vi hadde levert fra oss syklene. Men da hadde vi syklet 4 mil og fullfoert prosjektet vaart!
Paa bussen tilbake til campingen legger vi plutselig merke til at det poeseregner og blaaser veldig....
Teltet stod der heldigvis naar vi kom fram og det var enda ikke vatt inni saa vi var ved godt humoer.
Helvetesnatten:
Vi hadde ikke med oss liggeunderlag saa vi maatte ligge rett paa bakken. I tillegg var soveposene vaare ganske tynne. Bare saanne smaa sommersoveposer.
Saa ingen av oss klarte sove spesielt mye den natten. Jeg sov kanskje 2 timer max.
Det var vanvittig kaldt og kroppen ble ganske godt nedkjoelt. Jeg hadde paa meg stroempebukse og to ullgensere og noen tjukke ull-sokker som mom hadde strikket til meg foer jeg dro. De var det enda godt jeg hadde for foettene var det eneste som ikke var frossent. Men enda hjalp det ikke. Vaerste natten jeg har vaert borti.
Naa venter vi bare paa at bronkitten,lungebetennelsen og blaerekataren skal komme.
I tillegg var det jo poeseregn og sterk vind, saa vi maatte hele tiden sjekke hvor hoyt boelgene hadde kommet og om hyssingen vaar holdt.
Onsen:
Heldigvis hadde campingplassen sitt eget onsen (bad), saa tidlig om morgenen gikk vi opp dit og la oss i et glovarmt bad. Vi husket ikke om det var bra for helsen eller daarlig, saa vi tok bare en sjans. Vi maatte uansett tine oss opp foer vi kunne starte dagen.
Etter badet, maatte vi komme oss til vulkanene, men det gikk ikke noen buss foer om en times tid.
Men vi fikk haiket med en gammel bondemann inn til byen. Han burde blitt fratatt lappen for noen aar siden, for det gikk skikkelig i rykk og napp og bilen vinglet litt hit og dit hele veien for han hadde ikke saa godt syn. Han snakket mye og vi nikket og smilte tilbake.
Vulkanene!
Saa var det endelig tid for vulkanener! Vi ba om aa bli satt av i bunnen av en bakke med fine solsikker for vi ville ta bilder av dem.
Etter det fikk vi den fikse ideen om at den vulkanen sikkert ikke var langt unna. Vi kunne jo se den tydelig (toppen altsaa).
Saa vi bestemte oss for aa gaa opp dit selv. Den bakken var rimelig bratt og det var ganske saa langt ogsaa. men vi kom fram til slutt og da hadde vi havnet midt i en turistmagnet. Det var laget en slags bitteliten by midt mellom vulkanene bare med suvenirer. Og selvfoelgelig japanske busslaster med japanske turister med kamera. Det var litt goy aa ha opplevd japanske turister paa hjemmebane. De tok det litt roligere her.
For aa komme opp til den storeste vulkanen, den med utbrudd i 2000, tok vi en kabelbanevognsak. Paa toppen kunne man se ned i krateret paa vulkanen og det var masse royk! tjohoo! Saa naa har jeg gaatt paa en vulkan helt paa toppen!
Der oppe saa vi ogsaa at vi faktisk hadde havet paa andre siden. Vi hadde ikke tenkt saa noye over hvor vi egentlig var hen, men vi var tydeligvis helt soer paa Hokkaido.
Etterord:
Paa stasjonen i Sapporo framkalte vi alle filrullene vi hadde tatt saa det skulle vaere klart til vi kom hjem til de andre og de skulle kaste seg over oss og spoerre og grave om hvor vi hadde vaert og hva vi hadde opplevd og kreve aa faa se alle bildene.
Men nei da.
Vi hadde 2 proever i dag, saa i gaar kveld da vi kom hjem kl 21:30 satt bare alle og leste paa rommene sine. Og ved frokosten i dag var det nesten ingen som spurte om hvor vi hadde vaert i det hele tatt.....
Sukk...
"Og alle var enige om at det hadde vaert en fiiin tur..."
- THE END -
Jeg og Julie fant ut paa onsdag at vi kjedet oss veldig.
Saa derfor fisket vi opp Lonely Planet boken min og sjekket ut hva som faktisk er aa finne paa Hokkaido.
Og gjett hva vi fant?? Vulkaner!!!!
Forord:
I 1945 dukket det nemlig opp en vulkan i midten av en gronnsaksaaker og i loepet av 2 aar hadde den vokst 407 meter.
De japanske styresmaktene var redd for at denne vulkanen ville bli tolket som et daarlig tegn i de krigstider saa de fikk lokalbefolkningen til aa proeve aa slukke den (!). Men det gikk selvfoelgelig ikke;)
Vulkanen ved siden av hadde utbrudd i 2000 og la byen Toya-Ko Onsen i 30cm med aske.
Saa dette ville vi selvsagt titte litt naermere paa og ingen av oss hadde noen gang vaert paa en vulkan, saa vi bestemte oss for aa dra loerdag morgen ved morgengry og ikke fortelle noen om hvor vi skulle.
Dekkoperasjonen:
MEN folk ville begynt aa lure om vi hadde sagt nei til aa gaa ut i helgen saa vi gjorde en dekkoperasjon fredag kveld.　Da dro vi med oss mange folk ut paa "fylla" for aa soerge for at de laa fyllesjuke dagen etter saa vi kunne snike oss avgaarde.
Dekkoperasjonen sviktet ganske heftig og naar klokken begynte aa naerme seg 5 loerdag morgen var det heller vi som var alt for fulle.
Men ut paa tur og aldri sur!
Vi hang opp en plakat paa doeren vaar hvor det stod: "Vi har dratt for aa finne meningen med livet." og paa doerene til de andre hang vi opp lapper med smaa clues til hva vi skulle.
Halvar har rosa haar saa han fikken lapp hvor det stod: "Rosa nei, lava ja!",
Are fikk:"　I guess life will be boring without us", og gabriel fikk " den vokste 407 meter paa 2 aar".
Saa var det bare aa lope til bussen med soveposen under armen.
Bakfullhet:
Bare det aa komme seg inn til Sapporo er et lite prosjekt som krever aa treffe paa bussen herfra som gaar ca aldri saa vi ble sittende paa busstoppet her en time foerst.
Vel nede paa t-bane stasjonen loeper Julie for aa kaste opp.Hun foeler seg veldig lite genki (bra/frisk/sprudlende/full av energi paa japansk).
Inne i Sapporo maatte vi finne ut om det i det hele tatt gikk en buss til den nasjonalparken paa en soendag. Og det gjorde det. Om 2 timer.
Vi satt oss paa en cafe og Julie loep for aa kaste opp for 2.gang og jeg gikk for aa kjoepe lommelykter.
Alt lovet bra for en fin tur!
Buss:
Bussturen tok 3 timer gjennom veldig flott natur.
Da vi var framme gikk vi av, men det viste seg at vi ikke var framme i det hele tatt, men at vi hadde gatt av paa feil stopp.
Saa det var bare aa ta beina fatt og gaa langs landeveien med soveposen under armen og haape at byen ikke var altfor langt unna....
Toya-Ko Onsen, byen ved foten av vulkanen:
Vi hadde planlagt aa bo i telt paa en campingplass som skulle ligge et sted rundt innsjoen vi var ved. Busstasjonen var stengt pga det var loerdag kveld, og taxisjaafoeren ville ikke kjoere dit fordi det var for langt og han mente det var stengt uansett.
Saa vi ba han om aa kjoere oss til et ungdomsherberge i stedet for.
Der ble vi moett av en gammel dame som var saa gammel at hun nesten saa doed ut. En bitteliten pukkelrygget skrukk.
Hun var veldig skummel, og da vi fant ut at vi var de enste gjestene paa herberget som saa ut som tiden hadde staatt stille siden 70-tallet og ingen heller hadde luftet siden det, ble vi veldig redde og turte ikke gaa ut i gangen eller paa do.
Hele natten laa vi og hoerte etter tassende skritt i gangen og at doera vaar skulle gli opp med et lite knirk og vi skulle se skyggen av den skrukkete pukkelryggen paa teppet.... sukk...
Sykkeltur herfra til glade jul:
Soendag leide vi sykler paa herbgerget og tenkte aa sykle til den campingplassen for aa sjekke den ut.
Vi hadde ingen formening om hvor langt det var saa vi startet med friskt mot. Det forsvant med oppoverbakkene og etter halvannen time var vi framme.
Der leide vi oss et telt og satt det opp ved vannkanten for der saa det koselig ut. (Lite visste vi om at det skulle bli poeseregn og storm utover kevelden...)
Ingen av oss er teltoppsettermestere saa det tok sin tid. Men det gikk saann halveis til slutt. Vi fikk ikke stengene til aa passe paa noen maate saa det endte i at vi bandt dem sammen med hyssing. (som sagt saa lite visste　at det skulle bli .....)
Da teltet stod saan nogenlunde av seg selv, speidet vi utover innsjoen for aa finne ut hvor vi egentlig var hen. Det viste seg da at den innsjoen var umenneskelig svaer! (37 kilometer rundt for aa vaere noyaktig). Og da hadde vi bare syklet 1,4 mil. Ingen av oss hadde lyst til aa sykle tilbake igjen, saa vi kastet fornuften og fant opp "la oss se om vi klarer aa sykle rundt hele sjoen!"-prosjektet.
Syklene var 3-girs sykler og det foeltes som bremsene konstant var trykket inn.
Saa vi hadde store problemer om det bare kom litt motvind.
Siste etappe maatte vi staa og sykle for vi var saa stoele i rumpa. Vi klarte nesten ikke bevege oss etter at vi hadde levert fra oss syklene. Men da hadde vi syklet 4 mil og fullfoert prosjektet vaart!
Paa bussen tilbake til campingen legger vi plutselig merke til at det poeseregner og blaaser veldig....
Teltet stod der heldigvis naar vi kom fram og det var enda ikke vatt inni saa vi var ved godt humoer.
Helvetesnatten:
Vi hadde ikke med oss liggeunderlag saa vi maatte ligge rett paa bakken. I tillegg var soveposene vaare ganske tynne. Bare saanne smaa sommersoveposer.
Saa ingen av oss klarte sove spesielt mye den natten. Jeg sov kanskje 2 timer max.
Det var vanvittig kaldt og kroppen ble ganske godt nedkjoelt. Jeg hadde paa meg stroempebukse og to ullgensere og noen tjukke ull-sokker som mom hadde strikket til meg foer jeg dro. De var det enda godt jeg hadde for foettene var det eneste som ikke var frossent. Men enda hjalp det ikke. Vaerste natten jeg har vaert borti.
Naa venter vi bare paa at bronkitten,lungebetennelsen og blaerekataren skal komme.
I tillegg var det jo poeseregn og sterk vind, saa vi maatte hele tiden sjekke hvor hoyt boelgene hadde kommet og om hyssingen vaar holdt.
Onsen:
Heldigvis hadde campingplassen sitt eget onsen (bad), saa tidlig om morgenen gikk vi opp dit og la oss i et glovarmt bad. Vi husket ikke om det var bra for helsen eller daarlig, saa vi tok bare en sjans. Vi maatte uansett tine oss opp foer vi kunne starte dagen.
Etter badet, maatte vi komme oss til vulkanene, men det gikk ikke noen buss foer om en times tid.
Men vi fikk haiket med en gammel bondemann inn til byen. Han burde blitt fratatt lappen for noen aar siden, for det gikk skikkelig i rykk og napp og bilen vinglet litt hit og dit hele veien for han hadde ikke saa godt syn. Han snakket mye og vi nikket og smilte tilbake.
Vulkanene!
Saa var det endelig tid for vulkanener! Vi ba om aa bli satt av i bunnen av en bakke med fine solsikker for vi ville ta bilder av dem.
Etter det fikk vi den fikse ideen om at den vulkanen sikkert ikke var langt unna. Vi kunne jo se den tydelig (toppen altsaa).
Saa vi bestemte oss for aa gaa opp dit selv. Den bakken var rimelig bratt og det var ganske saa langt ogsaa. men vi kom fram til slutt og da hadde vi havnet midt i en turistmagnet. Det var laget en slags bitteliten by midt mellom vulkanene bare med suvenirer. Og selvfoelgelig japanske busslaster med japanske turister med kamera. Det var litt goy aa ha opplevd japanske turister paa hjemmebane. De tok det litt roligere her.
For aa komme opp til den storeste vulkanen, den med utbrudd i 2000, tok vi en kabelbanevognsak. Paa toppen kunne man se ned i krateret paa vulkanen og det var masse royk! tjohoo! Saa naa har jeg gaatt paa en vulkan helt paa toppen!
Der oppe saa vi ogsaa at vi faktisk hadde havet paa andre siden. Vi hadde ikke tenkt saa noye over hvor vi egentlig var hen, men vi var tydeligvis helt soer paa Hokkaido.
Etterord:
Paa stasjonen i Sapporo framkalte vi alle filrullene vi hadde tatt saa det skulle vaere klart til vi kom hjem til de andre og de skulle kaste seg over oss og spoerre og grave om hvor vi hadde vaert og hva vi hadde opplevd og kreve aa faa se alle bildene.
Men nei da.
Vi hadde 2 proever i dag, saa i gaar kveld da vi kom hjem kl 21:30 satt bare alle og leste paa rommene sine. Og ved frokosten i dag var det nesten ingen som spurte om hvor vi hadde vaert i det hele tatt.....
Sukk...
"Og alle var enige om at det hadde vaert en fiiin tur..."
- THE END -
posted by Cathrine at 10/04/2005 06:29:00 AM
2 Comments:
vulkaner er tøffe!
men skumle og...
neste gang du/dere skal på tur så kan dere jo kanskje sjekke om ting er åpent;)
blir det noen bilder fra turen snart?
Nei. Hadde bare med speilreflekskameraet mitt.
Men jeg har sendt noen bilder hjem med posten.
Legg inn en kommentar
Home