Løsning på søvnløshetproblemet!

I natt fikk jeg heller ikke sove...
Og det fikk ikke Julie heller. Så rundt kl:02:30 banket det i veggen min (noe vi pleier å gjøre for å sjekke om den andre sover...)
Vi ble enige om å finne på noe i stedet for å ligge å stirre i taket.
Cathrine: "Jeg vil synge karaoke!"
Julie: "jeg også!"

Så vi gikk ut for å finne en taxi. Buss og bane hadde sluttet å gå for lengst.
Vi så en bil med lys på taket og hoppet ut i veien og viftet ivrig med armene.
Bilen saknet farten og vi løp etter. Bilen fortsatte å kjøre men ganske sakte og vi fortsatte løpingen.
Til slutt stoppet bilen og en kar i uniform kom ut.
"Susukino, susukino!" ropte vi. (Utelivsområdet i Sapporo)
Mannen ristet på hodet, så veldig oppgitt ut og satte seg inn igjen. Vi så at det var en annen person i bilen så vi ga opp og tenkte den var oppatt. Men vi stusset litt på at mannen med uniform satt på passasjersiden.

Rett etter kom det en annen taxi og vi hoppet inn i den.
Den bilen vi hadde stoppet kjørte rett foran. Og det gjorde den hele veien inn.
Etter å ha lest hva det stod på det lysende skiltet på taket forstod vi at det var en kjøreskolebil. Man kan nemlig ta kjøretimer på natten her for å slippe tung trafikk.
Kjøreskolebilen hadde kun stoppet fordi de trodde vi var i skikkelig trøbbel sånn som vi stod i veien og veivet med armene for å få den til å stoppe. hehe...

Vi dro på vårt faste karaokested og bestilte rom for 4 timer. Da var klokken ca 03:30.
Vi bestilte uten nomihoodai (drikk så mye du vil) for vi skulle jo rett på skolen etterpå, men det skjeddde visst en feil i bestillingen så vi fikk nomihoodai allikevel;)

Med en mikrofon hver i hånden, et rom kledd i leopardmønster, øl og gode 80- og 90´talls-slagere hadde vi en svært så artig natt.

Frokosten stod mcDonalds for og så var det rett på t-banen og bussen tilbake til skolen.
Utrolig nok overlevde vi alle timene og hadde til og med en prøve som ikke gikk så værst.

Men det skal ikke gjenta seg. Nå er jeg sliten. Begynner å dra på åra vettu...