Flere Japanting...
På høy tid med flere Japan-rariteter.
Her er noen jeg har klippet og limet rett fra hjemmesiden til med-student Eivind:
* I Japan kjører man på feil side av veien. Jeg veit det er en smule innbilsk å si "feil" i stedet for bare "venstre", men det er faktisk skikkelig snodig for meg som stort sett har bodd i et høyre-kjørende land. Gang på gang fersker jeg meg selv i å se til feil side før jeg skal over en gate, og blir styggelig overrasket når en bil feier frem fra den stikk motsatte kanten.
* Omlag en fjerdedel av japanske biler er små. Jeg tenker her ikke på VW Golf-små, men virkelig små. Morris Mini-små. De er rett og slett tiny-tiny. Dette passer imidlertid utmerket med de små, trange veiene som finnes overalt.
* Når jeg først snakker om smått, ALT ER SMÅTT! Man legger ikke merke til dette med det første, men litt etter litt viser det seg...
For eksempel er avstanden mellom setene på bussen såpass liten at en røslig kar som meg selv får seriøse problemer med ikke å se helt iddiot ut der jeg sitter. I tillegg kan det nevnes at alle vasker (servanter for dem som sier det) er akkurat lave nok til å få mennesker over 1,80 til å se duste ut når man bøyer enten knærne eller ryggen for å nå frem.
* Mange vaskekraner er omvendte av Norge, dvs at man dytter "hanken" ned i stedet for opp, når man vil ha vann.
* I Japan går man på bussen bak, og av foran.
* T-banen i Sapporo går på gummihjul.
* Når man er på kino, og filmen er ferdig, kommer ikke lyset på med en gang, sånn som i Norge. Neida, her forventes det at man sitter pent og rolig og observerer hele rulleteksen. Unødvendig.
* Japanske universitetsstudenter holder gjerne til på campus til midt på natta, der de øver seg på obskøne danse-moves eller spiller horninstrumenter.
* Når man går rundt i byen er det ikke uvanlig å støte på et tosifret antall damer som står på gata og deler ut små pakker med mykt papir (dasspapir).
* Kjøpesentere og butikker generelt, har svært ofte høy, dårlig 80-talls-inspirert midi-musikk gjallende over høyttaleranlegget.
* Veiarbeidere og trafikkpoliti går alltid rundt med batonger med rødt lys inni. Disse blir så viftet energisk rundtom til stadighet, for å vise selv den dummeste bilist hvorhen han skal kjøre.
* Mange japanere er litt småredde for utlendinger, og tør derfor ofte ikke si fra dersom man (i sin gaijin-dumskap/ignoranse) tøyer lover og regler litt - eksempelvis går gjennom billettkontroll-automaten på t-banestasjoner uten billett, selv om automaten piper og sutrer.
* Japan er et utrolig etnisk homogent land. Hver gang jeg ser en hvit eller svart person på gata, setter jeg nesten pocari sweat-en i halsen av bare overraskelse. Seriøst. Det er _ikke_ mange utlendinger i Japan. Norge virker som et asylmottak i forhold.
* Japan er freaky-deeky rent. Norge er en svinesti i forhold. Det _finnes ikke_ søppel på gata her. Ingenting. Nada. Dette er i og for seg temmelig imponerende, men hva som er helt mind-boggling er at søppelkasser er så godt som ikke-eksisterende!! Du kan gå flere kilometer i byen og ikke skimte en eneste én! Jeg har fortsatt ikke helt klart for meg hvordan dette fungerer, men mest sannsynlig sparer japanerne på søppelet sitt overalt de går, inntil de øyner sjansen for et super-dump.
Og her er noen ekstra fra meg:
* Når du setter deg ned på en offentlig do begynner plutselig en høy lyd av kunstig fossefall å ljome ut av en høyttaler ved doen. Man kan selvfølgeig også velge å spille musikk, bli spylt i rumpa (og fønet!) , eller be om hjelp(!) fra et panel ved siden av doen. Apropos hjelp, så har alle dobåser i Japan en stor rød nødknapp (alla brannvaslingsknapp hjemme). Jeg lurer på hva som skjer hvis man trykker på den. Jeg tror nemlig ikke det er brannvaslingsknapp...
* Man finner sjelden noe å tørke seg på hendene med etter at man har vasket dem etter et dobesøk. Til det bruket har de fleste japanere medd seg sitt eget private håndkle som de bærer med seg til enhver tid.
* Automatiske butikkskyvedører er bare halvautomatiske. Man må trykke på en knapp på midten for at de skal åpnes opp "automatisk"..
* Taxi-dørene må man for guds skyld ikke prøve å åpne eller lukke selv. Det styrer sjåfæren automatisk fra forsetet...
* Japanere har en ekstrem køkultur når det gjelder køer til offentlige transportmidler. De står fint på rad og rekke en og en. Men i kassekøer derimot har de ingen hemniger med å være frekke og snike.
* Japanere har en enorm respekt for setene på buss eller t-bane som er forbeholdt handikappede eller gamle mennesker. I Norge setter man seg gjerne ned, og heller reiser seg igjen om det skulle komme noen som trenger dem. Men her, selvom det er stappfult, så står de heller enn å sette seg ned der.
Ellers så fant jeg denne hendige setningen i ordboken min i dag:
I´m insulted that you think I look like a panda.
パンダã?«ã??ã?£ã??ã‚Šã? ã?ªã‚“ã?¦å¤±ç¤¼ã?—ã?¡ã‚ƒã?†ã‚?。
( uttales: panda ni sokkurida nante shitsureishi chauwa)
Så hvis dere skal lære dere bare en setning på japansk så forslår jeg den;)
Her er noen jeg har klippet og limet rett fra hjemmesiden til med-student Eivind:
* I Japan kjører man på feil side av veien. Jeg veit det er en smule innbilsk å si "feil" i stedet for bare "venstre", men det er faktisk skikkelig snodig for meg som stort sett har bodd i et høyre-kjørende land. Gang på gang fersker jeg meg selv i å se til feil side før jeg skal over en gate, og blir styggelig overrasket når en bil feier frem fra den stikk motsatte kanten.
* Omlag en fjerdedel av japanske biler er små. Jeg tenker her ikke på VW Golf-små, men virkelig små. Morris Mini-små. De er rett og slett tiny-tiny. Dette passer imidlertid utmerket med de små, trange veiene som finnes overalt.
* Når jeg først snakker om smått, ALT ER SMÅTT! Man legger ikke merke til dette med det første, men litt etter litt viser det seg...
For eksempel er avstanden mellom setene på bussen såpass liten at en røslig kar som meg selv får seriøse problemer med ikke å se helt iddiot ut der jeg sitter. I tillegg kan det nevnes at alle vasker (servanter for dem som sier det) er akkurat lave nok til å få mennesker over 1,80 til å se duste ut når man bøyer enten knærne eller ryggen for å nå frem.
* Mange vaskekraner er omvendte av Norge, dvs at man dytter "hanken" ned i stedet for opp, når man vil ha vann.
* I Japan går man på bussen bak, og av foran.
* T-banen i Sapporo går på gummihjul.
* Når man er på kino, og filmen er ferdig, kommer ikke lyset på med en gang, sånn som i Norge. Neida, her forventes det at man sitter pent og rolig og observerer hele rulleteksen. Unødvendig.
* Japanske universitetsstudenter holder gjerne til på campus til midt på natta, der de øver seg på obskøne danse-moves eller spiller horninstrumenter.
* Når man går rundt i byen er det ikke uvanlig å støte på et tosifret antall damer som står på gata og deler ut små pakker med mykt papir (dasspapir).
* Kjøpesentere og butikker generelt, har svært ofte høy, dårlig 80-talls-inspirert midi-musikk gjallende over høyttaleranlegget.
* Veiarbeidere og trafikkpoliti går alltid rundt med batonger med rødt lys inni. Disse blir så viftet energisk rundtom til stadighet, for å vise selv den dummeste bilist hvorhen han skal kjøre.
* Mange japanere er litt småredde for utlendinger, og tør derfor ofte ikke si fra dersom man (i sin gaijin-dumskap/ignoranse) tøyer lover og regler litt - eksempelvis går gjennom billettkontroll-automaten på t-banestasjoner uten billett, selv om automaten piper og sutrer.
* Japan er et utrolig etnisk homogent land. Hver gang jeg ser en hvit eller svart person på gata, setter jeg nesten pocari sweat-en i halsen av bare overraskelse. Seriøst. Det er _ikke_ mange utlendinger i Japan. Norge virker som et asylmottak i forhold.
* Japan er freaky-deeky rent. Norge er en svinesti i forhold. Det _finnes ikke_ søppel på gata her. Ingenting. Nada. Dette er i og for seg temmelig imponerende, men hva som er helt mind-boggling er at søppelkasser er så godt som ikke-eksisterende!! Du kan gå flere kilometer i byen og ikke skimte en eneste én! Jeg har fortsatt ikke helt klart for meg hvordan dette fungerer, men mest sannsynlig sparer japanerne på søppelet sitt overalt de går, inntil de øyner sjansen for et super-dump.
Og her er noen ekstra fra meg:
* Når du setter deg ned på en offentlig do begynner plutselig en høy lyd av kunstig fossefall å ljome ut av en høyttaler ved doen. Man kan selvfølgeig også velge å spille musikk, bli spylt i rumpa (og fønet!) , eller be om hjelp(!) fra et panel ved siden av doen. Apropos hjelp, så har alle dobåser i Japan en stor rød nødknapp (alla brannvaslingsknapp hjemme). Jeg lurer på hva som skjer hvis man trykker på den. Jeg tror nemlig ikke det er brannvaslingsknapp...
* Man finner sjelden noe å tørke seg på hendene med etter at man har vasket dem etter et dobesøk. Til det bruket har de fleste japanere medd seg sitt eget private håndkle som de bærer med seg til enhver tid.
* Automatiske butikkskyvedører er bare halvautomatiske. Man må trykke på en knapp på midten for at de skal åpnes opp "automatisk"..
* Taxi-dørene må man for guds skyld ikke prøve å åpne eller lukke selv. Det styrer sjåfæren automatisk fra forsetet...
* Japanere har en ekstrem køkultur når det gjelder køer til offentlige transportmidler. De står fint på rad og rekke en og en. Men i kassekøer derimot har de ingen hemniger med å være frekke og snike.
* Japanere har en enorm respekt for setene på buss eller t-bane som er forbeholdt handikappede eller gamle mennesker. I Norge setter man seg gjerne ned, og heller reiser seg igjen om det skulle komme noen som trenger dem. Men her, selvom det er stappfult, så står de heller enn å sette seg ned der.
Ellers så fant jeg denne hendige setningen i ordboken min i dag:
I´m insulted that you think I look like a panda.
パンダã?«ã??ã?£ã??ã‚Šã? ã?ªã‚“ã?¦å¤±ç¤¼ã?—ã?¡ã‚ƒã?†ã‚?。
( uttales: panda ni sokkurida nante shitsureishi chauwa)
Så hvis dere skal lære dere bare en setning på japansk så forslår jeg den;)
posted by Cathrine at 12/05/2005 07:08:00 AM
4 Comments:
>I´m insulted that you think I look like a panda.
ha ha ha hahaha
japan høres vitterlig artig ut. jeg tror jeg blir nødt til å komme på besøk. hvor lenge blir du?
foreløpig bare til 13.januar. Og da er jo du på Cuba.
Men jeg har jo ikke lært meg japansk for ingenting, så du skal nok se jeg skal tilbake om ikke lenge;)
Da blir det sushi og karaoke for alle penga!
Har stor medfølelse og forståelse for dine trafikkproblemer... Jeg har hatt noen nær-døden-opplevelser selv når en bil plutselig dukker opp på feil side av veien (ja, jeg sier feil jeg også - bare tenk på at høyre på engelsk er right, så da må det jo være right å kjøre på høyre siden av veien? Den logikken funker dessverre dårlig her borte...)
Legg inn en kommentar
Home