Tokyo!

Endelig tilbake på plass i Tokyo. En fantastisk by! Jeg tror jeg vil bo her jeg. Hva sier du André? Du kan jo få kikke deg litt om når du kommer selvfølgelig og så kan du få svare etterpå...

Reisen ned hit gikk som på skinner. Nesten hvertfall.

Jeg kom på den brilliante idéen at de late guttene i klassen aldri ville gidde å dra med seg myntene sine når de skulle hjem så vi spurte de som var igjen om de ville donere bort mynthaugen sin (de har nemlig forbannet seg over alle myntene så de gidder ikke å gå rundt med dem i bukselommen så de har samlet det i en haug på pulten sin eller i skuffen og haugene hadde blitt rimelig store etter nesten 4mnd..) Så vi klarte faktiske å samle inn nok penger til at hele båtreisen på 18 timer ble gratis for begge to:) Dvs 12.500 yen!!!!! Det er nesten 800 norske kroner det. Fra bare 4 gutter! Hahaha...
Og bussen fra Nigata til Tokyo kostet bare 5200yen (325kr) så dvs at vi kom oss fra Sapporo til Tokyo for 325kr!!! Det må være ny rekord for den distansen! Alle andre fra klassen brukte nesten 1600kr for å fly ned.
Som Julie sier, det ordner seg for snille jenter bare man har litt vett i hodet;)

Men vi kom litt senere i gang enn planlagt.
Hikari er som japanere flest og ikke til å stole på. Sier én ting og gjør noe helt annet. Begynner å bli remilig lei av det nå...
Vel, søndagens bursdagsfest ble avlyst fordi hun hadde bilen på verkstedet og hun kunne derfor ikke hente oss.
Mandag hentet hun oss med all bagasjen, 6 timer etter avtalt tid, og så kjørte hun inn til Sapporo, parkerte bilen midt i en fil ved et farlig veikryss og sa hun måtte løpe inn på et flyvertinnekurs og være borte maks 10min. Hun skulle bare spørre om noe.
Jeg og Julie satt alene i bilen i over 1 time og ventet! Morro.
Så kjørte vi til Otaru.

Festen som skulle være der ble heller ikke noe av. Alle ville være hjemme og se på Madonna være gjest på et japansk show. Hikari fortalte at Madonna aldri ville stille opp på japanske show og etter å ha sett en god del japanske show så skjønner jeg henne veldig godt.
For de av dere som har sett Lost in Transaltion så er det akkurat likt som når Bill Murray gjester Matthew-showet.
Japanere er gale og har en vanvittig sær sans for humor. Man vil helst ikke bli blandet inn i det.

Det ble altså ingen fest men allikevel våknet jeg kvalm og svimmel som aldri før morgenen etter. Vi måtte opp kl 08:00 for å rekke båten. Værmeldingen sa mye vind og høye bølger på sjøen så jeg så ikke med glede fram til båtreisen.
I det vi kom fram til fergeterminalen måtte jeg løpe og spy, og i det vi kom på båten gikk jeg bare og la meg.

Våknet klokken 17:00 igjen og da var det tid for middag.
Følte meg litt bedre etter litt søvn. Men sjøen var fortsatt ganske urolig så var ikke i helt tipp topp stand.
Gikk og la meg igjen etter middag igjen og våknet klokken 01:00 på natten frisk og rask. men da var jeg den eneste på hele båten som var våken så var dødskjedelig. Så satt i lobbyen og drakk kaffe og så på Eddy Murphy "Delerious" på datan.


Klokken 05:30 var vi framme.

I Nigata sluddet det værre enn værst og det var bek mørkt (var jo natta) og vi måtte trake lang for å komme til en bussholdeplass.
Og jeg begynte å bli trøtt igjen....
-"aaaahhh.... skulle gitt MYE for en vestlig frokost med toast,egg og bacon nå ass!" sier Julie.
-"Mmm... jeg også" sier jeg.
Julie har en skremmende evne til å få tanker til å gå i opppfyllelse. Hun har blant annet klart å forutsi hva vi skulle ha til middag hver dag med skremmende stor treffsikkerhet + det meste annet hun spår går i oppfyllelse.
Og denne morgenen var inget unntak.
I det vi stiger av bussen ser vi rett inn i en café, eneste i byen som er oppe klokken 06:00 om morgenen, og på en stor plakat i vinduet står det reklamert med frokosttilbud: vestlig frokost med kaffe, juice, to speilegg, bacon og toast med smør og syltetøy!!!!
Hallelujah!!!
Jeg tror ikke magen hadde taklet slimete nudler klokken 06:00 om morgenen når kroppen allerede var ganske groggy fra før. Så dette reddet dagen!

Etter en herlig frokost trasket vi litt rundt i byen. Planen var å ta nattbuss til Tokyo og bruke dagen i Nigata, men etter en times spasertur i sludd og isende vind og klissbløte sko bestemte vi oss for at nok var nok og fant en buss til Tokyo som gikk om 5minutter og før vi visste ordet av det var vi på vei til Tokyo:)

Og vi angret ikke på det.
Da bussen kjørte inn til Shinjuku og vi så neonlysene flashe mot oss og vi gikk av bussen og ble nesten dyttet over ende hele tiden av folkestrømmen og ørene nesten begynte å blø av alt bråket, sniffet nesen full av yakitori lukt og vi kunne kaste luen og skjerfet fordi det var så god temperatur og ikke et snøfnugg i sikte, savnet vi ikke Nigata eller Sapporo for den saks skyld det minste....

Vi la fra oss bagasjen i en oppbevaringsboks og så traff vi Eivind og Morten i Shinjuku og dro og spiste og så rett på karaoke.