Mohahaha!

Jeg har en hemmelighet!!!
Men jeg kan ikke fortelle den før på mandag.

Så nå kan dere lure nå!

God helg!

Hokkaio Tokai University

her er forresten hjemmesiden til universitetet. Står ikke så mye på engelsk men...

Søndagens te- sermoni

Te-sermonien var en ekstremt smertefull opplevelse, men det var gøy å ha vært med på.
Vi satt i seiza-stilling i 30min.
Etter 5 minutter hadde begge beina sovnet, og vanligvis flytter man da på seg. Men her kunne vi ikke det, så det var veldig rart å bli sittende mens man var helt lam. Det har jeg ikke gjort før.
Etter 20min kikket jeg kjapt på beina mine og da var de helt knallrøde og prikkete. Det utløste samme effekt på meg son når små barn plutselig ser at de har skrubbsår. Tanker om amputering fløy gjennom hodet og så fikk jeg litt panikk og holdt på å besvime, men tydeligvis hadde jeg holdt meg opptatt med disse tankene en god stund og vips var de siste 10 minuttene også gått.

Så kom den morsomme biten. Når alle vi skulle reise oss opp var det ingen som hadde følelse i beina i det hele tatt så vi mnåtet bare velte oss over på siden og bruke armene for å rulle ut tærne og flytte beina så vi ikke skulle spenne bein på oss selv. Et ganske festlig syn, men samtidig enda mer smertefult da alt blodet skulle tilbake og det begynte å prikke som besatt...

men det er bare første delen som er i seiza. 2.omgang foregikk i et rom med stoler og bord, men det var like høytidelig.

Heldigvis må vi ikke gjennom dette før til torsdag igjen.



Te-seremoni innebærer at man skal gjøre masse i en viss rekkefølge og man skal ikke si noen ting untatt tre setninger.

Sånn foregår det:

Man må ha hvite sokker og ikke jeans eller t-skjorte (helst skal man jo ha kimono da..)

1.Når man kommer inn i te-sermoni rommet skal man først ned i seiza og bukke med viften plassert foran seg med håndtakert fra høyre.
2. Reise seg opp og så gå bort til calligrafi-scrollen som henger i taket og blomsteroppsatsen. Ned i seiza og bukke, se på tingene og bukke igjen.
3. Så kommer det en med en bolle med noe marsipanlignende klumper. Bukk igjen. Så setter man bollen mellom seg og den til venstre for deg og sier " Osaki ni" , beklager at jeg spiser før deg, og så setter man bollen foran seg selv og bukker igjen og sier " Chodai itashimasu" (husker ikke hva det skal bety),
4. ta av lokket og studér det nøye og send det videre.
5. Ta fram servietten man har gjemt på innerlomma og legg den foran deg med bretten innover.
6. Ta spisepinnene og ta en kakebit og legg den på servietten. Deretter tørker du pinnene på øvre høyre kan av servietten og legger spisepinnene på nedre venstre del av bollen og setter den mellom deg og nestemann.
7. Spis.
8. Legg servietten i innerlomma.
9. NÃ¥ er det klart for teen.
10. Det kommer en og setter te skålen foran deg og da bukker du.
11. Løft skålen med høyre hånd og plasser den i venstre håndflate. Hold nå med begge hender akkurat sånn.
12. Så setter du skålen mellom deg og venstremann og sier "osaki ni", beklager at jeg drikker før deg, og så foran deg selv og sier "chodai itashimasu".
13. Løft igjen med høyre hånd og sett den i den venstre.
14. Snu skålen to ganger med klokka med høyre hånd.
15. Løft skålen opp til øynene og nikk såvidt på hodet mot skålen.
16. Deretter drikker du alt helst i en slurk og mens siste supen bør være slurpete.
17. med pekefingerene og tommelen skal du nå tørke av kanten der hvor du har drukket og tørke fingrene dine på servietten din.
18. Det er viktig å ha drukket helt til siste dråpe for nå skal skålen beundres fra alle vinkler. Det er viktig å ta seg god tid og gjerne komme med svært overraskede og beundrende ansiktsutrykk. De ivrigste nikker også annerkjennende til sidemannen og sier "Kirei desu ne!", "Denne skålen er jo bare helt nyyyydelig da!"
19. Så skal man snu koppen med høyre hånd to ganger tilbake igjen, så frontbildet på skålen vender fra deg.
20. Så kommer det en og bukker foran deg og spør om du vil ha mer. Da skal du si "ie, kekko desu", / Nei,takk jeg er forsynt.
21. Så skal alle bukke for den som har laget te- senseien /te-mesteren og så skal man reise seg og bukke foran scrollen og blomsten igjen og beundre te-lage-sakene.

Så det var det. Mye å huske på og japanerene tar den te-sermonien fryktelig seriøst så her er det ikke rom for feil...

Welcome Party!

På torsdag etter te-sermonien hadde Universitetet velkomstfest for oss. Det var mange japanske studenter der og masse lærere og sjefer for alt mulig. I Japan er de SVÆRT opptatt av rang og det er ikke alltid vi klarer å skjønne hvilken rang de forskjellige professorene og sjefene har så det er litt skummelt og snakke med dem for du må bruke forskjellig språk og bukke i ulike grader ettersom hvor høyt de er i rang, men egentlig for oss så er det bare å bukke til vi ligger på bakken for som utlendinger er vi laveste rang som er mulig uansett.

Vel, uansett.
Der var det mat, masse taler og hilsener som vi ikke skjønte noe som helst av og så måtte vi presentere oss selv på japansk for alle sammen og så fikk vi spørsmål fra salen som vi måtte svare på. Det var ikke så rent lite skummelt...
Men jeg overlevde det også med æren relativt i behold.

Etter det var det et second-party som de kaller det, hvor det bærer ut på byen. Det innebærer mer mat på restaurant og selvfølgelig karaoke.
Vi var ca 40stk som dro ut, 20 av oss og 20 japanske studenter som er med i en forening for folk som har lyst til å bli kjent med oss;) he he..

PÃ¥ restauranten ble det fort god stemning og det ble masse japansk fylleprat og vi synes alle vi egentlig var ganske flinke i japansk;)
(Men japanere bare nikker og smiler uansett om de skjønner hva du sier eller ikke så det er ikke sikkert vi var så gode som vi ville ha det til..)
En fin ting med Sapporo er at "Nomihoodai" er svært utbredt. Noomihoodai betyr i praksis betal 2000yen (ca 150kr), og drikk så mye du vil i to timer. Så man blakker seg ikke på en bytur akkurat.

Etterpå var det som sagt karaoke og mer nomihoodai. Men vi var så slitne etter skoledag, te-sermoni, Welcome party, og restaurant besøk at vi tok kvelden ganske tidlig alle sammen.
En annen fin ting med Sapporo er at taxi ikke er spesielt dyrt i det hele tatt, så en taxitur hjem fra byen i helgen midt på natten koster bare rundt 100-lappen.

I morgen skal vi på et tempel og være med på ordentlig te-sermoni. På torsdag øvde vi bare i te-sermonirommet på skolen. Siden vi kan det nå, så har vi fått i oppgave å lære det videre til turistene som kommer dit.
Det blir gøy, men det blir også fryktelig vondt. Å sitte i seiza-stilling i 3 timer betyr smerte på høyt nivå! Jeg greier kanskje 5 minutter max. Og den marsipanklumpen som ikke er marsipan i det hele tatt smaker ikke fantastisk... men men...
Det blir nok gøy!

Her er bilder fra festen!

Hybelen min!

Nok om rosa ting.
Her er hybelen min!

Dette ser man fra døra:

















Dette er fra motsatt side av rommet,altså fra vinduet:/>













Detter er dodøren min. Jentedo:)













Badet mitt!











Ethvert japansk bad har jo selvfølgelig badekar. Riktignok også desginet for bittesmå japanere...















Sengen min. Jeg har hengt opp noen bilder fra turen over senga.














En artig detalj er calling-systemet mitt. Hvis man ringer på i gangen rett uten for døren min så ringer telefonen og jeg kan snakke med den som står utenfor. Det som er artig er at døren er 2 meter unna som dere ser og døren er så tynn at det holder fint å snakke vanlig med den som står utenfor om jeg er ved telefonen. he he..

Rosa ting

Nå er det jammen på tide med litt bilder igjen.

Klassen vår er delt i to grupper og den ene gruppe bor på Campus, mens vi bor ca 5min unna på et privat hybelhus. Det er veldig koselig og shabby der og alle bor i samme gang.
Hybelen min bærer preg av at jeg kan dekorere den akkurat som jeg vil uten at det trenger å bli fint en gang siden jeg bare skal bo der noen måneder.
Så det går mye i rosa..... (jeg tenkte dette er første og siste gang jeg har mulighet til å putte masse rosa ting i et rom og komma unna med det)

Her er de rosa tingen mine:

Hokkaio Tokai University

Ja, da er nesten foerste skoledag over. Vi sitter naa paa datasalen for aa laere oss aa bruke yahoo paa japansk.

Vi begynte egentlig i gaar, men da hadde vi bare en Placement test for aa sjekke nivaaet vaart. Proeven var nesten stoerre en eksamen i Oslo...

Det er en pussig foelelse aa ha hatt en full skoledag 4 timer, pluss to japansk kultur-timer, KUN paa Japansk. Det har blitt sagt rundt 5 ord paa engelsk i hele dag!
Syyykt.
Men laererne er flinke til aa snakke sakte og tydelig saa det gaar greit.
Men det er litt risikabelt at de gir oss all mulig info bare paa japansk.... Faar haape vi har forstaatt ting rett.

I morgen skal vi ha te-sermoni undervisning i kulturtimen. Saa vi maa ut og kjoepe hvite sokker. Gruer meg til aa sitte paa knaerne i en hel time, og bukke og drikke paa de riktige stedene.

Men men..

oops. naa gaar alle.

SellOut! Music

Hjemmesiden vår er nå endelig ferdig etter å ha vært under konstruksjon siden tidens morgen.
Men de 2 årene var hvert å vente på for den ble jo knakende bra! Ikke sant????
Sjekk ut!

Det er vår venn Daniel i Sverige som har laget den.

Sapporo!

Nå er jeg endelig på plass i Sapporo!

Internett er som sagt ikke så godt utbredt i Japan som jeg hadde trodd så jeg har ikke klart å komme meg på nett i løpet av siste uka desverre...
Men vi skal spleise et internett abonnement til en av oss der vi bor og sette opp en trådløs ruter så det blir fart i sakene om en måneds tid.
Først må vi nemlig søke om Alien Registration hos borgemesteren med en behandlingstid på 10 dager, og så kan vi bestille abonnement og installeringen tar ca 10 dager...
I mellomtiden bruker jeg nå nettet på Universitet, men her er det fortsatt sommerferie så skolen er ikke åpen før i morgen. I dag er det forresten helligdag. Det er det til fredag også så det blir en fin uke dette her:)

Vi tok nattoget fra Osaka til Sapporo og det var en ufin tur.
Det tok 21 timer og vi ble nektet adgang til spisevognen for lunsj, og da det stod det var middag hadde de stengt middagsserveringen også, men vi fikk tre kylling nuggets hver til 700yen.
SÃ¥ vi var sultne hele veien.

Sapporo er en velldig fin by!
men nå må jeg gå, så skriver mer om det straks.

Kyoto

Nettet har vært tullete her noen dager så jeg har ikke fått oppdatert for de siste dagene.

I går var vi i Kyoto og så på templer og sen-hager og natur. Det var fint.

Vi var først og så på et gulltempel som heter Rokuon-ji. Det var pent, men var vanvittig mange turister der, for det meste japanere, så det ble litt slitsomt. Vi var litt dum og ta Kyoto-turen på en søndag hvor alle japanere har søndagsutflukt...

Så tok vi en fot-tur som var anbefalt i Lonely Planet. Den var på 4km.
Etter dette var vi ganske lei av templer og sen-hager og bambus, og dro rett til Starbucks i Kyoto for en kaffe moccha frappachino. SÃ¥ dro vi hjem.

Her er bilder!

Osaka

I dag har vi tatt en liten sightseeing i osaka. Vi har vært ved Osaka castle.
Veldig pent område. Vi har i grunn bare gått rundt der i hele dag så er ikke så mye mer å fortelle.
Har masse bilder derfra men blogger.com har hengt seg opp de siste dagene og nekter å vise toolbaren så jeg får ikke postet noen bilder nå..
Vi får håp det blir likar i morra da Olaf.

Nå har vi spist middag på rommet, kjøpt i en fancy matvarebutikk.

Dette ser kanskje ikke spesielt godt ut, men det heter Kimmichi og er tarmer i tomatsaus.


Klokka ti skal vi ut på et utested i nærheten og treffe Stephan.

Aibo

NÃ¥ er Aibo i hus og vi testet den nettopp.
Den var ganske groggy i begynnelsen, men det er ikke så rart med tanke på at den var nyfødt.
Men etterhvert begynte den å kikke seg rundt i rommet, skrike litt på hundevis, så smått reise seg opp, logre med halen, og bjeffe på julie da hun tok bilde med blits mot den. det likte den ikke.
Men den er nok programmert til å være trøtt på denne tiden for den la seg bare ned hele tiden. Til slutt gikk den bort til docking stasjonen sin og la seg der og sovnet.

Den er ganske fin i virkeligheten. PÃ¥ dette bildet ser den litt kjip ut.



Her er det en liten videosnutt av den. Men husk at den er nyfødt akkurat i denne videoen, så den er ikke så kvikk og oppegående enda...
DSCF0313.AVI

Ninja restaurant

I går våknet jeg ved tolv tiden, men var såpass sliten etter kvelden før at jeg bare lå og så på tv (japanske tv program ser ut som norske tvprogram fra 70/80-tallet... )
Nyhetene er en fyr som sitter bak et bord og leser opp noe greier, og værmeldingene er en annen kar som står med en stav som ligner på sånn trommestikke som man bruker til stortromma i korps) og så putter han på skyer og soler der de skal være...
Reklamene ser ut som tyske reklamer og underholdningsprogrammene minner litt om de franske.)

anyway,
klokken fem hadde de fleste våknet og vi var klare til å dra ut ved syv-tiden.
Vi hadde hørt om en Ninja restaurant i Tokyo hvor det spretter en ninja ut fra veggen når du kommer for å spise. Vi spurte på et turistkontor om denne restauranten og fikk adressen til Ninja Restaurant.
Restauranten lå i et skikkelig fancy område med bare gourmet restauranter og da vi spurte om bord fikk vi beskjed om at det var fullt og vi trengte reservasjon, men vi kunne få et bord nærmere halv ti.
Så vi dro på mc donalds i mellomtiden for vi var så sultne.
klokken 21:15 dro vi tilbake, men stoppet utenfor og ble plutselig usikre på om dette kuinne være den ninja restauranten vi hadde hørt om. Dette så nemlig ut som en vanlig high class gourmet restaurant med navnet Ninja restaurant bare.
Vi lurte litt på om vi bare skulle avbestille for vi var ikke så hypp på å betale masse masse for bare å spise på en vanlig gourmet restaurant. vi var hypp på ninjaer.
Men vi bestemte oss for å hvertfall sjekke hvor svimlende prisene var.
da vi kom inn denne gangen ble vi møtt med en ninja som spratt ut av veggen. dritkult!
Det var den tøffeste restauranten jeg noen gang har vært på.
men jeg kan ikke fortelle mer om hva som skjedde for jeg har tenkt til å ta med André dit når han kommer og hvis man vet for mye forsvinner hele morroa;)
SÃ¥ jeg forteller mer i januar!
Men jeg kan vise noen bilder av maten hvertfall. den var ikke dum...
Den frosken er ostekake og bonsaitreet er faktisk sjokoladekakeis.

Shinkansen

i dag har jeg vært på den norske ambassaden i tokyo og forhåndsstemt. De var var veldig blide og hyggelige der og jeg måtte hilse på alle som jobbet der.
Jeg kom midt i lunsjpausen selvfølgelig så alle var på vei ut, men så låste de meg inn igjen sånn at jeg kunne stemme. I dag var nemlig siste dagen. Det kan også hende at siste dagen var i går, for det tar sin tid å sende den til Moss fra Tokyo.
Men men... da har jeg hvertfall prøvd.

Ellers vandret jeg rundt i Ueno mens Julie var med Øyvor var på Sony Building og kjøpte Aibo. Den robot hunden som kan gjøre alt mulig. Den kostet 12 000kr!!! Men Øyvor har ønsket seg den siden hun gikk på ungdomsskolen og den første modellen ble lansert så nå var det jo på tide at hun endelig fikk kjøpt seg en.
Vi har ikke blitt enige om noe navn enda, men blitt enige om at den skal få lære seg både norsk og japansk. he he...

I dette landet er Visa ikke spesielt vanlig, så man opererer med cash overalt. I stad var vi på stasjonen og skulle kjøpe Shinkansen billett til Osaka og nattog billett fra osaka til sapporo. Da måtte vi ut med 38 900kr i cash! Det er en syk følelese.
Men det var i yen da så det var jo egentlig ikke så mye.

Nå sitter jeg på Shinkansen.
Den går vanvittig fort! dottene i ørene kommer og går hele tiden akkurat som på fly. Julie sier det er ca oslo -trondheim strekning fra Tokyo til Osaka, og shinkansen bruker i underkant av 3t!!

Jeg sitter på en 3-rader med en japansk businessmann på hver side. Jeg er egentlig veldig sulten og vi har kjøpt oss　bento, japansk lunch box, men jeg tør ikke spise den midt mellom to japanere som ikke har noe bedre å gjøre enn å følge med på hvordan gayjinen (alle japanere kaller alle utlendinger for nettopp utlending, i en litt negativ betydning) spiser risen sin med pinner.
men jeg tror de er i ferd med å sovne snart, så da prøver jeg å hive den i meg mens de sover.

Vi er forresten på vei til Osaka, eller det sa jeg kanskje...
Vi skal på Mike patton konsert i kveld sammen med de fra klassen som studerer i Osaka.
Det blir sikkert bra.
Nå har jeg ikke noe mer batteri på datan så nå må jeg nesten avslutte.


Fant en liten videosnutt av shinkansen tatt i det vi akkurat har gått av den.
de to store ryggsekkene som skjermer utsikten er øyvor og julie.
DSCF0308.AVI

rappongi

I går kveld stæsjet vi oss opp og dro til Rappongi for å gå ut.
Rappongi er "syden" plassert midt i Tokyo og det passet oss i grunn helt greit.
Masse barer, disco og selvfølgelig karaoke.

Først dro vi til en bar drevet ev en engelskmann. Baren lå opp en trapp og inn en dør og temaet var indianer. Veggene var dekket med indianerrekvisitter og små messingskilt med graverte navn på gjester som hadde gjort seg fortjent til det. På taklisten rundt hele hang det slips med dato. Jeg lurte litt på hvor de slipsene kom fra, men fant det fort ut. I baren var det nemlig bare engelske/skandinaviske businessmenn og etter noen øl forsvant både jakka og slipset og så var det hæla i taket og tenna i veggen og tankene tydeligvis fjernt fra både kone og barn. Etterhvert ble de slitne, tok på seg jakka og slepte seg mot utgangsdøra. Slipset lå som regel igjen og havnet til slutt på en ny spiker i taklista med en påklistra lapp med dato.

Derfra dro vi videre for å synge karaoke. Vi fikk et eget rom og en time til å synge så mye vi bare orket. Det var knakende artig! Vi fikk trålet oss gjennom både mariah carey, withney houston, britteny spears, abba og et par til før vi dro videre til en r&b bule.
Der hang det masse negerkarer som var skikkelig flinke til å danse. Jeg tenkte jeg skulle vise dem hva jeg dugde til også og viste dem det kjente breake-trikset mitt. Først bare måpte de, og så lo de så de grein.... he he...

Siden jeg tydeligvis ikke hadde så mye å komme med på r&b- dansing så dro vi videre til et salsa sted.
I taket hang det tv´er som viste VM i salsa eller noe så vi plukket opp noen moves og kastet oss ut på dansegulvet (som forøvrig var helt tomt).
Etter en halv salsa-låt og en del hoftevrikking fant DJ´n ut at dette ble pinlig så han kjørte på med Ace of Base i stedet. Han ble tydeligvis ikke så imponert over dansingen vår han heller.


Så bar det til en trance-bule der vi ikke gadd prøve å danse en gang, og så endte kalaset på et ute
sted med tyrkisk musikk.
Etter å ha prøvd oss på tyrkisk rompevrikking fant vi ut at det var nok og tok banen hjem. Da var det lyst og klokka var 08:00 om morgenen.
Målet var kl05:00 for da åpnet hotellet igjen. Det er nemlig stengt om natten.
Men tiden flyr når man har det gøy!

Hjemme var det nattmat (jeg regner meg herved som en innfødt etter å ha klart å spise nattmat-ris med pinner!)

Og så var det godt natt, sov godt...

Mobiltelefon!

Ahhh.. Endelig mobiltelefon!
Men jeg får den ikke til å virke så den er ikke til så mye annen nytte enn at jeg har noe å pimpe.
Det tok ikke helt av i Norge, men her er mobil pimping det som gjelder.
Folk har alt mulig dingel-dangel hengende på mobilen sin og pynter den også gjerne med klistremerker eller glitter. I dag så jeg også flere businessmenn med dress og koffert og med masse ræl hengende på mobilen sin.
Jeg, Øyvor og Julie har bestemt oss for å gjøre vårt beste vi også, så i dag kjøpte jeg en liksomdiamant C og en L.
Bare se hvor fint det ble;)




Og det kommer mer! I morgen skal det kjøpes dingel-dangel:)

Fiskemarkedet og Ginza

I dag stod jeg opp klokken 05:30 for å dra til det berømte fiskemarkedet i Tokyo.
Jeg var ikke spesielt imponert for det var bare et søvning fiskemarked som så ut som vanlige torgboder, ikke noe mas og kjas som jeg hadde forventet.
Men det var ikke så rart for det vi var på først var ikke DET fiskemarkedet. Vi fant ut av det tilfeldigvis ved at Øyvor lurte på hvorfor de dro derfra med tomme isoporkasser og kom tilbake med de samme fulle av fisk litt senere, og fordi Julie spurte en fyr om hvor hun kunne få se Blekkfisk. (Julie er halvt japaner som er født i Yokohama sør for Tokyo, oppvokst delvis i Sverige og delvis i Nord-Norge, men bor nå i Oslo. Derfor har hun litt rare navn på ting, men vi får ha hun unnskyldt...)
Altså blekksprut.
Vi fant til slutt det ekte fiskemarkedet og det var litt mer tjo og hei og litt mer spennende.
Det var masse fisk der og masse fiskemenn.
Jeg tok de fleste bildene med speilreflekskameraet mitt der, men da jeg skulle sette i filmen mistet jeg den i en dam med fiskeslo så jeg vet ikke helt hva det blir av de bildene. Derfor tok jeg noen back-up bilder med digital kameraet også:

det her gikk jo strålende!

Da kan jeg jo hive inn flere bilder når jeg først er i gang!
Dette er tatt på toalettet på en av flyplassene på vei hit... jeg husker ikke hvilken, men jeg var visst trøtt...






Hva slags annen flymat kan man forvente på vei til Japan? Dette var nattmaten.





Over Sibir et sted....








første møte med Japan... DET er lost in translation...





Vel, det var noen bilder hvertfall. Legger til resten jeg har under der de hører hjemme så det er bare å bla nedover! (etterhvert...)

Nytt hotell og Shinjuku igjen...

Glemte å fortelle hva jeg gjorde etter Ueno i går.

Etter å ha vandret rundt i Ueno tok jeg banen til Harajuku der alle de crazye tenåringene henger. De som kler seg som dukker, eller goth-monstre, eller som engler eller ekstreme punkere eller hva som helst annet ekstremt.
Jeg trodde de hang rundt i Shibuya så jeg ble skikkelig skuffet etter å ha vært der og ikke sett en eneste én gæærn fjortis, men de skulle visst ikke ha vært der heller...

Vel, jeg dro til Harajuku altså og det var ganske artig.
jeg så skuffende få sprøtt kledde folk, men det kan også være at terskelen for hva som er å kle seg sprøtt har høynet seg noe etter bare få dager her i Tokyo... Ikke vet jeg, men jeg ble hvertfall ikke blåst overende.
Han franske fyren hadde riktignok dagen før sett en fyr kledd opp som Barbie, så de finnes nok.
Jeg så en kar med englevinger, og noen jenter i sauegjeter-jenteklær, og noen pønkere men det var også alt av unormalhet...
Men butikkene hadde om ikke annet hvertfall hele sortementet av unormale klesplagg.
Området hadde også en type rema-butikk bare med "hvordan få pønkestilen"- utstyr. Alt fra nettingstrømper og stripete strømper, sikkerhetsnåler i alle former og fasonger, klipp-og-lim-stæsj og tøybiter i rutemønstre til å sy på under opprevete busker,til jakkemerker, buttons, bagger, støvler,nagler, hårspray, hårfargern etc.
Og en haug med undertøysbutikker....

Etter harajuku dro jeg til Shinjuku, men akkurat da jeg var framme ringte Julie og sa at de var i Akihabara og ville at jeg skulle komme dit og hjelpe dem med å skaffe seg mobiltelefoner så jeg dro dit. En fyr sendte meg på feil bane fordi han trodde jeg sa Akabana så Julie og øyvor måtte stå og vente utenfor stasjonen der i nesten en time stakkars.

På kvelden dro vi til ueno for å spise middag. Vi havnet på en gammeldags sushibar. Jeg synes sushi er veldig godt, men én bit i går gjorde at jeg blir kvalm bare jeg tenker på det.
Jeg og julie skulle nemlig dele et fat med sushi, men det ble misforståelser så vi fikk ett hver. Så jeg begynte å spise og ble etterhvert skikkelig mett, men det var noen biter igjen som så så gode ut at jeg fortsatte og spise. Til slutt lå det igjen en svær bit med hvit fisk (aner ikke hva det var). Den var så stor så jeg klarte ikke å ta hele i munnen så jeg prøvde å bite over, men da datt all risen av og det endte med at jeg hadde munnen full av bare rå hvit slimete fisk. At den var rå var ikke problemet, men konsistensen var helt jævlig og det smakte heller ikke spesielt godt og den var så seig så jeg klarte fortsatt ikke å tygge den i helt i stykker så den bare gled sakte men sikkert ned i halsen min i små ettapper som en svær hvit snegle! ÆSJ ass! Jeg holdt på å brekke meg flere ganger på vei hjem....

I dag stod jeg opp ved 8-tiden og pakket alt klart for jeg skulle bytte hotell. Julie og Øyvor bodde nemlig på et som var litt billigere og hadde eget rom istedet for 12-mannsommet jeg bodde på. men det lå på andre siden av byen,nesten.
Jeg hater den tunge sekken min! jeg har lyst til å gå absolutt minst mulig med den! jeg var helt ødelagt etter en halvtimes tur. Jeg er ikke trent til å gå trapper med 16 kilo på ryggen og 7 ekstra på skulderen. Jeg er nødt å få sendt en del hjem med båt før jeg drar hjem i januar. jeg gidder bare ikke å bære på tunge ting.

Vel, det nye hotellet ligger tre stopp nord for Ueno og har til og med trådløst internett (Sikkert lagt merke til at jeg skriver med æ´er, ø´er og å´er)og jeg har fått egen japansk morgenkåpe!
Her kan du se rommet mitt. Det er 3 tatami-matter stort:)




Dagen ellers i dag har gått med til å svinse rundt i Shinjuku.



Til middag hadde vi Suki Yaki. Det er en gryte som står over gassild på bordet og oppi der ligger det rått kjøtt, grønnsaker og nudler og tofu, og så heller man en saus over det og steker/koker det.
Så kakker man rått egg i en liten bolle og så dypper man maten oppi der før man putter det i munnen. Yammi.....
Var skuffende mat. Smakte veldig lite egentlig. Og så tenkte jeg på den Fear Factory episoden der de måtte drikke en liter rått råttent strutseegg så det ble ikke spesielt vellykket.

I morgen tidlig har vi tenkt oss på fiskemarkedet.

Ã¥pent for kommentarer!

Nå har jeg åpnet for at alle kan legge inn kommentar etter hver post.
Jeg finner ikke adressen til gjesteboken min, så dette får fungere som den slags foreløpig:)

fant mer penger!

jeg fant en 100 yenning i lommeboken saa da kan jeg skrive i 13 minutter til!

Vel, hvor var jeg.. jo Ueno park.
i parken var det ogsaa en liten innsjoe man kunne leie baater og ro paa og rundt innsjoen kunne man jogge eller sitte helt stille.
Jeg satt helt stille en god stund og funderte paa hva jeg har observert om japanere saa langt.
Etter 4 dager maa man vel ha lov til aa uttale seg om slikt;)

- Japanerne elsker mobiltelefonene sine, men det er ikke saa rart siden de tross alt har TV, internett, musikk, spill og alt mulig paa dem! og saa ser de vanvittig stilige ut alle sammen!
- Japanere er glad i knestroemper, men det er heller ikke saa rart siden de har saa tynne legger. Da gaar det naa enda ann a bruke slikt...
- Japanere elsker ris, det ER faktisk rart siden det skal spises med to pinner!
- Japanere elsker manga, og det er ikke rart. Med DET skriftspraaket skjoenner jeg at de liker helst aa bare se paa bildene!
- I Japan faar man ikke lov til aa royke ute! Men restauranter og cafeer er helt greit. sykt.
- Thomastoget (fra barnetv) er veldig populaert her. Det er jo en stund siden jeg har sett noe til.
- Paa hotellet faar man kun dusje mellom 07-08:30, og saa kan man ta et bad fra 17:00 - 23:00. Altsaa dusjong paa kvelden er fy fy.

Ellers tror jeg at jeg ser Rodney overalt av en eller annen grunn....
(By the way Rodney, i dag fant jeg en hel liten gate med bare golfutstyrbutikker!)

Shit. Naa har jeg ikke mer tid igjen...
skriver mer i morgen om resten av dagen min!



Dette er Saigo Takamori, en samurai som går tur med hunden sin. Han går tur ved den sørlige inngangen til Ueno Park.





På den caféen på hjørnet spiste jeg frokost i dag:)





Ueno park















Lotusblomster som vokste i sjøen ved et tempel.

Ueno, Harajuku og endelig besoek!

Oj oj oj... masse aa fortelle naa, men har bare noen minutter igjen paa takstameteret mitt.

I dag har alt bare vaert fryd og gammen! Det begynte forsaavidt i gaar kveld.

I gaar kveld dro jeg og en fransk fyr til Kabuki-cho for aa finne Golden Gay.
Det er et lite omraade midt i Tokyo som er bevart fra for lenge siden. Det er kanskje 25 smaa hus som er kjempegamle og alle er en bar.
I hver bar eller hus da, er det plass til alt fra 3-6 gjester om gangen. Vi besoekte en bar med fransk tema som han franske fyren hadde lest om et sted. Vi fant navnet paa baren paa en stengt doer. Men den var ikke laast saa vi aepnet den og da var det en kjempesmal trapp rett opp til en ny doer. Da vi gikk inn doeren kom vi rett til en bardisk. Rommet var ca 2 kvadratmeter stort. Bak baren stod det en gammel japansk dame som liret av seg et japansk "bon jour!" naar vi kom inn. Den gamle japanske mannen med hatt og stokk stoppet aa prate i det vi kom inn og begynte i det vi gikk ut igjen etter aa ha drukket et glass oel.
Festlig.
Det sies at kvadratmeterprisene i det omraadet ligger paa 90 000 euro(!) fordi de alle er familiedrevet og nektet aa selge de til skyskraperbyggere, saa derfor er prisen saa vanvittig hoy siden det bare er to-etasjers hus midt i sentrum av tokyo.

vel,
naa renner tiden fra meg.

Jeg har vandret rundt i Ueno i dag. Der likte jeg meg godt. Ganske stygg park med masse uteliggere. De har slaatt opp blaa telt over hele parken som de bor i, saa parken ser ut som larkollen camping bare med bomser.



skriver mer i morgen!

Shibuya

Ny dag, nye muligheter!
Naa er klokken 11:04 og jeg sitter paa en internettcafe i Shibuya og spiser frokost.
For de av dere som ikke er lommekjent i Tokyo, er dette ungdomsbydelen i Tokyo. Gatene er akkurat som de er naar man tenker paa typisk Tokyo. med svaere varemagasiner, neonlys, svaere tv`er utenpaa bygningene med livesendinger fra musikkprogram og det programmet til han gaerne fyren paa lost in translation hvor bill murrey er gjest. jeg var saa sulten saa jeg gikk rett fra tbanen og hit, men jeg gleder meg til aa titte rundt. flaks jeg ikke har tatt ut saa mye penger (de tar ikke kort noe sted) og at sekken min allerede er stappfull, for her kunne jeg lett gatt amok!

Maa si japanere vet aa kle seg. Alle karer gaar i stilige dresser og jenten er pyntet slik bare kjendisene pynter seg til fest hjemme i Norge.
I dag har jeg tatt paa meg finskjoertet mitt, satt opp haaret, sminket meg og tatt paa et smykke for aa proeve aa skli inn i mengden, men fortsatt er bomsene mer stylet enn meg.
sukk...

I gaar var jeg nede ved Tokyo Bayside. De har laget, tror jeg hvertfall, kunstige oyer ute ved havna, hvor de har laget pene parker, en strand(!), og fjaere(!!!). Det luktet til og med norsk tang.. Der var det mange som fisket ogsaa. Idyllisk som bare det.

Var litt redd for meg selv reise alene siden jeg er ekstremt selskapssyk og kjeder meg etter to minutter... Men det har gaatt over all forventning. Det er fryktelig lett aa bli kjent med folk naar man er alene. Det er jo forsaavidt en kjent sak, men jeg har aldri trodd helt paa det foer naa.
Jeg ble kjent med en engelsk fyr under frokosten i gaar og ble med han ut til havna, og i gaar kveld ble jeg kjent med en fransk fyr og var ute og spiste middag med begge dem to paa en knoettliten sushi restaurant i Idabashi der jeg bor. Har enda ikke sett noen reisende jenter.. Bortsett fra at jeg har blitt kjent med en ca 70-aar gammel dansk misjonaerkone som jeg bor paa rom sammen med, men hun teller liksom ikke. Men hun er fryktelig pratsom saa det stiller jo det behovet...

Nei, jeg kan jo ikke sitte her hele dagen!

Forovrig har jeg spist noe jeg ikke aner hva er. Internettkafeen serverer vestlig mat siden de skal vaere hippe og trendige, men virker som om kokken bare har sett paa bildene naar han har laget mat og ikke lest oppskriften for det ser bra ut, men smaker ugjenkjennelig.
Naa har jeg faatt noe til toasten min som ser ut som en rullet tjukk pannekake, men smaker noe i naerheten av fiskepudding, men jeg tror faktisk det skal vaere egg...
ikke vet jeg. men ris og blekksprutarmer til frokost er uansett vaerre.

snakkes!

dette ble bare rot!

ha ha..
de to postene nedenfor skal egentlig bytte plass!
Man maa skrive inn tidspunkt for postinga selv saa jeg skrev feil tidspunkt paa den siste.

Det ser jo litt rart ut at jeg sier at jeg digger aa reise alene etter at jeg sier at det er skikkelig dritt.
Men flisa har altsaa snudd.

Akihabara

Naa begynner jeg aa bli dritt lei Japan.

Jeg trodde utaalmodigheten min skulle faa seg en proevelse her i Tokyo,
men nei da.
Been here, done this, hva kommer naa?

Lurer paa om jeg har lyst til aa reise ned til strandlivet lenger soer.
Slappe av.

Men i morgen kommer det to jenter fra klassen min hit ogsaa saa da blir det nok bedre.
Det er grenser for hvor lenge det er artig aa traske rundt alene...