Vulkanturen til Toya Ko

Hadde ikke med digitalkamerat mitt dit, men jeg fant noen bilder av det på nettet nå. Må nesten vise det for det var så fint der.

Løsning på søvnløshetproblemet!

I natt fikk jeg heller ikke sove...
Og det fikk ikke Julie heller. Så rundt kl:02:30 banket det i veggen min (noe vi pleier å gjøre for å sjekke om den andre sover...)
Vi ble enige om å finne på noe i stedet for å ligge å stirre i taket.
Cathrine: "Jeg vil synge karaoke!"
Julie: "jeg også!"

Så vi gikk ut for å finne en taxi. Buss og bane hadde sluttet å gå for lengst.
Vi så en bil med lys på taket og hoppet ut i veien og viftet ivrig med armene.
Bilen saknet farten og vi løp etter. Bilen fortsatte å kjøre men ganske sakte og vi fortsatte løpingen.
Til slutt stoppet bilen og en kar i uniform kom ut.
"Susukino, susukino!" ropte vi. (Utelivsområdet i Sapporo)
Mannen ristet på hodet, så veldig oppgitt ut og satte seg inn igjen. Vi så at det var en annen person i bilen så vi ga opp og tenkte den var oppatt. Men vi stusset litt på at mannen med uniform satt på passasjersiden.

Rett etter kom det en annen taxi og vi hoppet inn i den.
Den bilen vi hadde stoppet kjørte rett foran. Og det gjorde den hele veien inn.
Etter å ha lest hva det stod på det lysende skiltet på taket forstod vi at det var en kjøreskolebil. Man kan nemlig ta kjøretimer på natten her for å slippe tung trafikk.
Kjøreskolebilen hadde kun stoppet fordi de trodde vi var i skikkelig trøbbel sånn som vi stod i veien og veivet med armene for å få den til å stoppe. hehe...

Vi dro på vårt faste karaokested og bestilte rom for 4 timer. Da var klokken ca 03:30.
Vi bestilte uten nomihoodai (drikk så mye du vil) for vi skulle jo rett på skolen etterpå, men det skjeddde visst en feil i bestillingen så vi fikk nomihoodai allikevel;)

Med en mikrofon hver i hånden, et rom kledd i leopardmønster, øl og gode 80- og 90´talls-slagere hadde vi en svært så artig natt.

Frokosten stod mcDonalds for og så var det rett på t-banen og bussen tilbake til skolen.
Utrolig nok overlevde vi alle timene og hadde til og med en prøve som ikke gikk så værst.

Men det skal ikke gjenta seg. Nå er jeg sliten. Begynner å dra på åra vettu...

Fliiiink jente!

Se!
I dag fikk jeg klistremerke på prøven min! Har ikke fått det siden jeg gikk på barneskolen!
Universitet i Japan er koselige greier:)



Og her er bilde fra iaido-timen. Vi øver på å lage svusje-lyd med sverdet når vi kutter.

FÃ¥r ikke sove!!!

Argh... jeg får aldri sove om nettene her. Utrolig irriterende...men siden jeg ikke har noe bedre å finne på så er det kanskje på tide med en oppdatering igjen.

- André har endelig kjøpt flybilletter ned hit! Han reiser 29.desember og blir i ca 2 uker:) Johoo!
- Forrige uke fikk jeg pakke i posten av Fredrik. Brev, bamsemums og seigmenn! Og gjett hva den mørkegrønne seigmannen smaker? (Ikke juks, bare gjett!)
- Jeg og julie har funnet på en ny aktivitet. Hver søndag skal vi lage middag for alle som bor her. (ca10stk!). Denne søndagen ble litt artig, men det får bli en annen historie.
- Vi skal også lære oss å lage sushi og maki, så hvis jeg er et naturtalent så inviterer jeg til sushi-middag når jeg kommer hjem!
- I morgen har vi iaido-prøve hvor vi skal vise fram noen bevegelser vi skal ha øvd på. Men jeg fulgte ikke så godt med når han viste oss det, (for det var ganske kjedelig helt fram til jeg fikk prøve sverd;) så jeg har ikke øvet inn noe som helst. Håper iaido-mesteren er åpen for improvisasjon...
- Fredag er det Halloween party!
- Lørdag, søndag og mandag reiser Julie og jeg på ny tur. Denne gangen vil vi til nord-hokkaido og gå i fjellet, bade i varme kilder og se på en fin foss. Mulig det blir snø, men den tid den sorg...

Høst

Te-sermoni og kimonoprøving

I dag har vi hatt enda en te-sermoniklasse og i tillegg til den vanlige te-sermonien hadde vi om kimonoer. Forrige gang var det blomsteroppsatser.
te-sermoni læreren vår hadde bare med seg én jentekimono og én guttekimono og siden det tar en halv evighet å ta dem på så fikk bare to stk prøve.
I Japan er det vanlig å avgjøre ting med stein,saks,papir eller (Jan, ken, pon som det heter her) og det ble Øyvor og Are som ble de heldige utvalgte.

Her er noen bilder:

Dette er gangen utenfor te-rommet som vi må sitte og vente i før vi går inn en og en.. Man må først sitte utenfor i seiza og bukke inn mot rommet før man krabber inn og bukker en gang til innenfor.



Hun i blå kimono er te-sermoni læreren vår og hun i oransje kimono er Øyvor. Rommet er te-sermonirommet med tatamimatter.

Iaido 3

I dag hadde vi ny time i Iaido og vi fikk bruke sverd!

Først fikk vi en oppvisning av læreren og så forklarte han masse greier.
Før vi kunne lære å bruke sverdet måtte vi lære å bukke ordentlig. Han ble aldri fornøyd med bukkingen vår så det tok sin tid, men til slutt fikk vi prøve sverdet.
Det var ganske skummelt for vi gjorde etter tur og den som hugget sto mot oss. Når man hugger skal man holde sverdet med begge hender over hodet og så gjerne ta i litt når man hugger til fienden som man forstiller står foran deg, og ingen av oss er spesielt vant til å håndtere lange sverd, så jeg var livredd hver gang for at noen skulle glippe sverdet i det de hugget til for da hadde det kommet susende rett mot oss..

Are glemte å stoppe sverdet i tide så han hugget i gulvet, men ellers gikk det greit med de fleste av oss. Man skal få en fin svusje-lyd når man gjør det riktig og jeg klarte det første gangen så jeg føler jeg er et naturtalent. ( jeg lagde riktignok en svusje-lyd med munnen selv for å være på den sikre siden, men de andre i klassen mener de hørte en svusje-lyd før det og jeg mener selvfølgelig de har rett)

Til neste time har vi i lekse å øve inn en serie med hugg. Det vil si å forestille oss at fienden kommer i forskjellige situasjoner + øve inn en backup-løsning i tilfelle fienden ikke var så død som vi trodde han var etter at vi hugget han første gangen.

Artig land dette her!

HÃ¥rfarging!

Julie og jeg har funnet ut at for å få beveget oss litt så skal vi gå en laaang tur etter skolen hver dag.
På torsdag begynte vi programmet og tenkte å gå ned til elven for å ta noen fine høstbilder. Masse fine høstfarger ute og går nå.
Men vi kom i grunn ikke lenger enn til rett nede i bakken her. Vi fant nemlig en Vita-aktig butikk og fikk plutselig idéen; JA!, Vi farger håret vårt knæsj oransje og knæsj rødt!!! Jaaaa!!!
Jeg valgte oransje siden det har vært en drøm i lang tid.
Så løp vi hjem for å sette i gang prosessen.
Bruksanvisningen var på japansk, men vi har jo vært borti hårfarging en god del ganger før så vi bare gjorde som vi pleier å gjøre...
Resultatet ble uansett ikke helt vellykket....
Julie fikk såvidt litt rødskjær i håret sitt og jeg fikk bare litt lysere brunt. Det var en superstor skuffelse og vi var deppet resten av dagen... Ingen har heller lagt merke til noen forandring i etterkant... sukk..
Så vi må nok finne ut en ny plan for å få oppmerksomhet.





Før bilde. På bussen til byen en sen kveld...


Etterbilde! (Bildet er tatt på skolen) ikke akkurat knæsj pippi-oransje hår her nei.... sukk.

Oppsummering av helgen

Fredag kl 19:00 hadde vi vorspeil på rommet til Julie og vi satte ny rekord med hele 21 mennesker der inne! Forrige rekord var på 14! På et tisdpunkt var det så trangt at Takato valgte å stå utenfor vinduet med paraply og drikke ølen sin i stedet. (vi bor i første etasje..)
Jeg møtte mentoren min som heter Yuka. En supergenki (superenergisk) jente! Så vi kommer sikkert til å få det morro sammen.
Etterpå dro vi til Susukino (utelivsområdet i Sapporo). Vi9 tok en liten barrunde først og så havnet vi på karaoke til slutt som vanlig. Der var vi i 4timer. Hjemme ganske eksakt 06:00 så det betyr at festen hadde vart i 11 timer...

Lørdag var det opp klokken 16:00 og så så vi på 5 filmer den kvelden og så sovnet jeg igjen.
En produktiv dag med andre ord....

I dag var det opp klokken 12:30 og ble liggende og se på en disk med Family Guy episoder. En vanvittig artig serie!
I kveld skal julie og jeg på make-up party i Susukino. Det er mentoren til julie, Hikari, som har invitert oss. En venninne av Hikari er make-up artist og hun skulle visst ha show og noe greier... Vet egentlig ikke helt hva som skal skje men det blir sikkert kult!
Jeg gir rapport!

Bilder!

Fant noen bilder fra turen til Asahikawa:


Danseoppvisning på Asahikawa Campus. Det er visst veldig populært med dans med kostymer og veiving med flagg i bakgrunnen.




Ainu-høvdinger! Se på alt håret!!!





















Japanerne mente det var på sin plass å ta et gruppebilde utenfor Sakeproduksjonsstedet/muséet.


Kapibara! Verdens morsomste dyr! Det gjør ingenting. Bare sitter der. Ser ut som en hårete stein.






Pingvin!!!

Quiz

I kveld har jeg og Julie arrangert quiz for alle sammen oppe på Campus der de andre bor.
Vi har for lite å gjøre her så vi fikk idéen om at vi kunne arrangere morroquiz hver onsdag. Det koster 100 yen å være med (6kr) og vinnerlaget får 10 øl.
Det ble en stor suksess og vi har fått heltestatus:)
Akkurat det vi var ute etter...

Iaido 2

Vi fikk ikke prøve sverd i dag:(
Man får visst ikke bruke ordentlig sverd før man har holdt på med det i mange år..

I dag lærte vi om Samuraier og det var ganske gøy. Sagt det før, og sier det igjen, alt går på japansk så man får jo ikke med seg alt, men utrolig nok så skjønner vi veldig mye. De er flinke til å snakke tydelig når de har med oss å gjøre..
Men vi fikk holde et sverd da! Takk og lov at det ikke var noen phsykisk ustabile personer blant oss for det er snakk om veeeeldig skarpe sverd. Så vidt jeg forstod så kostet det ganske mange tusen for et ordentlig sverd.

Men vi skal ha tre timer til med Iaido og de to neste timene skal vi trene selv. Gleder meg!

Oooops...

Stein Kvist, hvor er du!!!???
Det er krise!

I faget muntlig presentasjon er eksamen å holde et foredrag foran hele universitetet om et valgfritt emne, men helst om noe fra Norge.

Det var lekse til forrige time og ha bestemt seg for tema, men jeg forstod det som at vi bare skulle tenke litt på det (er ikke alltid vi får med oss beskjedene på japansk sånn som de egentlig er...).
Anyway,
Så jeg sa jeg ikke hade bestemt meg helt enda, men da ble læreren vår sinna fordi det hadde vært lekse å finne ut av det, så jeg bare sa det første jeg kom på for jeg tenkte man kanskje kunne forandre på det senere (men det kunne man visst ikke...)

Så samtalen ble som det her.. (husk språkproblemene...)
Hiratsuka sensei (lærer): Så, hva skal du snakke om Katorine san?
meg: norsk musikk (inneforstått: jeg vil gjerne snakke om norsk platebransje, artister og ymse annet spennende, men jeg hadde ikke vokabularet for det akkurat der og da...)
Hirtsuka sensei: SÃ¥ du mener ordentlig norsk musikk?
meg: ehhh.... jaaa, norsk musikk ja.
Hiratsuka sensei: SÃ¥, Katorine san, hvordan skiller norsk musikk seg fra andre lands folkemusikk?
meg: ehhh.... folkemusikk sa du?
Hirtsuka sensei: Ja du skal vel ikke snakke om pop og rock og sånn?
meg: ehhhh.... nei nei... så klart ikke. (jeg turte ikke si noe annet for det virket ikke som det var så populært at jeg skulle snakke om populærmusikk...)
Hiratsuka sensei: SÃ¥,Katorine san, hvordan er norsk folkemusikk?
meg: (gulp) tja... du har jo hardingfeler da, og så sparker ofte menn hatten sin ned fra en stokk som jentene holder, og så har man på seg bunader og så spiller man trekkspill og sånne ting.. og så er det veldig slitsomt å høre på.... ( jeg merket at jeg angret mer og mer på hva jeg hadde gått med på..)

Så nå er jeg stuck med norsk folkemusikk som tema. Japanske lærere er ikke noe å spøke med så jeg tør ikke spørre om å bytte heller...

men for å se det fra den positive siden (for det skal man jo alltid gjøre), så får jeg endelig bruk for noe av det jeg lærte i musikkorienteringstimen på musikklinja! Hvem hadde trodd det!?

Keep up the good spirit Katorine chan, dette årnær sæ!

Iaido!

Gjett hva!!??

I morgen skal jeg lære å bruke sverd!
Hvor kult ække DET a!

Vi skal ha tre treninger med Iaido framover.
Spørs om vi får lov til å bruke sverd i det hele tatt egentlig, men det er jo lov å håpe da...

KUUULT!

Fredag

Atter igjen fredag...
Dagene gaar saa vanvittig fort her. Det hjelper ikke at vi har langhelg hver helg saa ukene blir veldig korte.. Men skal ikke klage. Langhelg hver helg er ikke aa forakte:)

I dag skal vi ut i Sapporo igjen og proeve aa finne osss noen koselige barer. Naa er det nok karaoke og nomihoodai paa en stund.

Soendag skal vi paa klassetur til nord-hokkaido og besoeke asahisawa campus for de har en stor studentfestival paa denne tiden. Vi skal ogsaa besoeke et Ainu-sted. (Ainu er Japans samer)
Vi skal ogsaa overnatte paa hotell og skal paa restaurant og i dyrepark og paa Sake-museum med smaksproever:)
Og ikke nok med det, alt paa universitetets regning;) Litt forskjell fra Uio det ja...

I gaar var jeg paa kino i Sapporo og saa Charlie og sjokoladefabrikken. Den var fiiiin! Men det oedela skikkelig at jeg hadde sett et making-of-program om den filmem hjemme i Norge.
Naa ble det liksom ikke saa veldig saann eventyrverden fordi jeg bare saa for meg kulissene fra det programmet...
Men men... Johnny Depp gjorde susen;)

En ting som var litt artig med kinobesoeket var aa oppdage at japanerne sitter helt musestille under heeeeeeele rulleteksten, og selv etter at det har blitt helt stille og de har skrudd paa lysene saa venter de to-tre sekunder foer de reiser seg og saa begynner de aa prate.
Det var litt komisk. Hjemme stresser jo folk avgaarde nesten etter siste replikk..

Campus

Her er noen bilder tatt fra Campusområdet. Det har kommet noen svarte flekker på linsa, men det får heller være.

Alle automatene utenfor der vi bor. Japanere liker å ha det meste tilgjengelig fra en automat så de står på hvert gatehjørne.








Gaten fra der vi bor til universitetet.En helt almninnelig japansk gate. Fjernt fra neonlysene alle tenker på når de tenker japan.



Dette er porten inn til universitetet.














Universitetet ligger på toppen av en bakke etter porten og her er utsikten fra toppen av bakken. Det er stort sett fjell overalt....











Skolen. Den er ikke så fin.

Universitetet by night. Det ligger som sagt på toppen av et fjell og bildet er tatt fra Minamisawa som er byen nedenfor der vi bor.











Dette er inne i Sapporo.

Campingtur!!!!

he he he... skuffet???

Jeg og Julie fant ut paa onsdag at vi kjedet oss veldig.
Saa derfor fisket vi opp Lonely Planet boken min og sjekket ut hva som faktisk er aa finne paa Hokkaido.
Og gjett hva vi fant?? Vulkaner!!!!

Forord:

I 1945 dukket det nemlig opp en vulkan i midten av en gronnsaksaaker og i loepet av 2 aar hadde den vokst 407 meter.
De japanske styresmaktene var redd for at denne vulkanen ville bli tolket som et daarlig tegn i de krigstider saa de fikk lokalbefolkningen til aa proeve aa slukke den (!). Men det gikk selvfoelgelig ikke;)
Vulkanen ved siden av hadde utbrudd i 2000 og la byen Toya-Ko Onsen i 30cm med aske.

Saa dette ville vi selvsagt titte litt naermere paa og ingen av oss hadde noen gang vaert paa en vulkan, saa vi bestemte oss for aa dra loerdag morgen ved morgengry og ikke fortelle noen om hvor vi skulle.

Dekkoperasjonen:

MEN folk ville begynt aa lure om vi hadde sagt nei til aa gaa ut i helgen saa vi gjorde en dekkoperasjon fredag kveld.　Da dro vi med oss mange folk ut paa "fylla" for aa soerge for at de laa fyllesjuke dagen etter saa vi kunne snike oss avgaarde.
Dekkoperasjonen sviktet ganske heftig og naar klokken begynte aa naerme seg 5 loerdag morgen var det heller vi som var alt for fulle.

Men ut paa tur og aldri sur!
Vi hang opp en plakat paa doeren vaar hvor det stod: "Vi har dratt for aa finne meningen med livet." og paa doerene til de andre hang vi opp lapper med smaa clues til hva vi skulle.
Halvar har rosa haar saa han fikken lapp hvor det stod: "Rosa nei, lava ja!",
Are fikk:"　I guess life will be boring without us", og gabriel fikk " den vokste 407 meter paa 2 aar".
Saa var det bare aa lope til bussen med soveposen under armen.

Bakfullhet:

Bare det aa komme seg inn til Sapporo er et lite prosjekt som krever aa treffe paa bussen herfra som gaar ca aldri saa vi ble sittende paa busstoppet her en time foerst.
Vel nede paa t-bane stasjonen loeper Julie for aa kaste opp.Hun foeler seg veldig lite genki (bra/frisk/sprudlende/full av energi paa japansk).
Inne i Sapporo maatte vi finne ut om det i det hele tatt gikk en buss til den nasjonalparken paa en soendag. Og det gjorde det. Om 2 timer.
Vi satt oss paa en cafe og Julie loep for aa kaste opp for 2.gang og jeg gikk for aa kjoepe lommelykter.
Alt lovet bra for en fin tur!

Buss:

Bussturen tok 3 timer gjennom veldig flott natur.
Da vi var framme gikk vi av, men det viste seg at vi ikke var framme i det hele tatt, men at vi hadde gatt av paa feil stopp.
Saa det var bare aa ta beina fatt og gaa langs landeveien med soveposen under armen og haape at byen ikke var altfor langt unna....

Toya-Ko Onsen, byen ved foten av vulkanen:

Vi hadde planlagt aa bo i telt paa en campingplass som skulle ligge et sted rundt innsjoen vi var ved. Busstasjonen var stengt pga det var loerdag kveld, og taxisjaafoeren ville ikke kjoere dit fordi det var for langt og han mente det var stengt uansett.
Saa vi ba han om aa kjoere oss til et ungdomsherberge i stedet for.
Der ble vi moett av en gammel dame som var saa gammel at hun nesten saa doed ut. En bitteliten pukkelrygget skrukk.
Hun var veldig skummel, og da vi fant ut at vi var de enste gjestene paa herberget som saa ut som tiden hadde staatt stille siden 70-tallet og ingen heller hadde luftet siden det, ble vi veldig redde og turte ikke gaa ut i gangen eller paa do.
Hele natten laa vi og hoerte etter tassende skritt i gangen og at doera vaar skulle gli opp med et lite knirk og vi skulle se skyggen av den skrukkete pukkelryggen paa teppet.... sukk...

Sykkeltur herfra til glade jul:

Soendag leide vi sykler paa herbgerget og tenkte aa sykle til den campingplassen for aa sjekke den ut.
Vi hadde ingen formening om hvor langt det var saa vi startet med friskt mot. Det forsvant med oppoverbakkene og etter halvannen time var vi framme.
Der leide vi oss et telt og satt det opp ved vannkanten for der saa det koselig ut. (Lite visste vi om at det skulle bli poeseregn og storm utover kevelden...)

Ingen av oss er teltoppsettermestere saa det tok sin tid. Men det gikk saann halveis til slutt. Vi fikk ikke stengene til aa passe paa noen maate saa det endte i at vi bandt dem sammen med hyssing. (som sagt saa lite visste　at det skulle bli .....)
Da teltet stod saan nogenlunde av seg selv, speidet vi utover innsjoen for aa finne ut hvor vi egentlig var hen. Det viste seg da at den innsjoen var umenneskelig svaer! (37 kilometer rundt for aa vaere noyaktig). Og da hadde vi bare syklet 1,4 mil. Ingen av oss hadde lyst til aa sykle tilbake igjen, saa vi kastet fornuften og fant opp "la oss se om vi klarer aa sykle rundt hele sjoen!"-prosjektet.

Syklene var 3-girs sykler og det foeltes som bremsene konstant var trykket inn.
Saa vi hadde store problemer om det bare kom litt motvind.
Siste etappe maatte vi staa og sykle for vi var saa stoele i rumpa. Vi klarte nesten ikke bevege oss etter at vi hadde levert fra oss syklene. Men da hadde vi syklet 4 mil og fullfoert prosjektet vaart!

Paa bussen tilbake til campingen legger vi plutselig merke til at det poeseregner og blaaser veldig....
Teltet stod der heldigvis naar vi kom fram og det var enda ikke vatt inni saa vi var ved godt humoer.

Helvetesnatten:

Vi hadde ikke med oss liggeunderlag saa vi maatte ligge rett paa bakken. I tillegg var soveposene vaare ganske tynne. Bare saanne smaa sommersoveposer.
Saa ingen av oss klarte sove spesielt mye den natten. Jeg sov kanskje 2 timer max.
Det var vanvittig kaldt og kroppen ble ganske godt nedkjoelt. Jeg hadde paa meg stroempebukse og to ullgensere og noen tjukke ull-sokker som mom hadde strikket til meg foer jeg dro. De var det enda godt jeg hadde for foettene var det eneste som ikke var frossent. Men enda hjalp det ikke. Vaerste natten jeg har vaert borti.
Naa venter vi bare paa at bronkitten,lungebetennelsen og blaerekataren skal komme.

I tillegg var det jo poeseregn og sterk vind, saa vi maatte hele tiden sjekke hvor hoyt boelgene hadde kommet og om hyssingen vaar holdt.

Onsen:

Heldigvis hadde campingplassen sitt eget onsen (bad), saa tidlig om morgenen gikk vi opp dit og la oss i et glovarmt bad. Vi husket ikke om det var bra for helsen eller daarlig, saa vi tok bare en sjans. Vi maatte uansett tine oss opp foer vi kunne starte dagen.
Etter badet, maatte vi komme oss til vulkanene, men det gikk ikke noen buss foer om en times tid.
Men vi fikk haiket med en gammel bondemann inn til byen. Han burde blitt fratatt lappen for noen aar siden, for det gikk skikkelig i rykk og napp og bilen vinglet litt hit og dit hele veien for han hadde ikke saa godt syn. Han snakket mye og vi nikket og smilte tilbake.

Vulkanene!

Saa var det endelig tid for vulkanener! Vi ba om aa bli satt av i bunnen av en bakke med fine solsikker for vi ville ta bilder av dem.
Etter det fikk vi den fikse ideen om at den vulkanen sikkert ikke var langt unna. Vi kunne jo se den tydelig (toppen altsaa).
Saa vi bestemte oss for aa gaa opp dit selv. Den bakken var rimelig bratt og det var ganske saa langt ogsaa. men vi kom fram til slutt og da hadde vi havnet midt i en turistmagnet. Det var laget en slags bitteliten by midt mellom vulkanene bare med suvenirer. Og selvfoelgelig japanske busslaster med japanske turister med kamera. Det var litt goy aa ha opplevd japanske turister paa hjemmebane. De tok det litt roligere her.

For aa komme opp til den storeste vulkanen, den med utbrudd i 2000, tok vi en kabelbanevognsak. Paa toppen kunne man se ned i krateret paa vulkanen og det var masse royk! tjohoo! Saa naa har jeg gaatt paa en vulkan helt paa toppen!
Der oppe saa vi ogsaa at vi faktisk hadde havet paa andre siden. Vi hadde ikke tenkt saa noye over hvor vi egentlig var hen, men vi var tydeligvis helt soer paa Hokkaido.


Etterord:

Paa stasjonen i Sapporo framkalte vi alle filrullene vi hadde tatt saa det skulle vaere klart til vi kom hjem til de andre og de skulle kaste seg over oss og spoerre og grave om hvor vi hadde vaert og hva vi hadde opplevd og kreve aa faa se alle bildene.
Men nei da.
Vi hadde 2 proever i dag, saa i gaar kveld da vi kom hjem kl 21:30 satt bare alle og leste paa rommene sine. Og ved frokosten i dag var det nesten ingen som spurte om hvor vi hadde vaert i det hele tatt.....

Sukk...



"Og alle var enige om at det hadde vaert en fiiin tur..."

- THE END -