1. desember!!!!!!!

Tjohooo!!! Det er 1. desember!

Og som de snille foreldrene de er, mine foreldre altså, har jeg fått tilsendt julekalender!
Den ble litt vræket i posten så all sjokoladen har falt ned til bånn, så det var med stor glede jeg fant ut at luke nr 1 lå nede i venstre hjørne:) hi hi hi...


Klokken er ikke mer enn 15 minutter over midnatt, men jeg hadde så lyst på sjokolade. 1. desmeber er 1.desember mener nå jeg.

Calligrafi!!

I dag har vi hatt uendelig mange timer. Først to timer reading, så to timer conversation, så to timer calligrafi og så to timer i en japansk klasse og vært forsøkskaniner.

Hadde gledet meg til calligrafi-timen helt siden vi begynte semesteret her. Jeg trodde jeg skulle vært skikkelig flink til det, men den gang ei! Det var supervanskelig! Vi fikk ikke til noenting noen av oss.
Jeg hadde aldri i verden trodd det skulle være så vanskelig, men det var det altså. og det krevde mye tålmodoghet. Og det er ikke min sterke side.
Her er en bitteliten film. Hiratsuka sensei som står for filmingen.

DSCF2700.AVI





Det som står helt til venstre er signaturen min på japansk, men det har dere kanskje fått med dere nå. har brukt å signere gjesteboken en del med カトリー� vet jeg.

kaldt

Nå blåser det meget sterk kuling utenfor vinduet mitt og jeg ligger under dyna for å holde varmen. Strøm er møkkadyrt i Japan og det fant jeg ut i går da jeg fikk strømregningen. Så var det av med varmeovnen med en eneste gang. Heldigvis har jeg lusekofte og moms hjemmestrikkede raggsokker med meg:)
Men jeg som kommer fra et hjem hvor god romtemeratur anslåes til å ligge på rundt 15 grader overlever fint dette her. Her kan jeg jo til og med få åpnet og lukket vinduene selv om det er vinter, og jeg slipper å hakke bort innvendige isklumper fra vinduskarmen hver morgen. Så det her er jo sydenferie i forhold til Gimleveien;)

Det er eksamenstid og det merkes. Spar har fortsatt øl igjen i hyllene sine, 7/11 får ikke leid ut filmene sine og klasserommene begynner å fylles opp igjen.
Her merkes det mest på rot som man ikke har tid til å rydde opp.


Jeg og Julie gikk la ut på tur i ukjent terreng bak Spar-butikken her om dagen. Vi bor midt ute i ingenting og de fleste veiene rundt her fører ut i mer ingenting så eneste stedene vi gidder å gå til er til skolen og til Spar. (begge 3-5min unna..)
Men bak Spar fant vi flere spennende ting. Det mest spennende var en liten pub! Og det nå som vi bare skal være her tok uker til! typisk.
Ellers fant vi en bokhandel, en bekk og noen fine trær.



og alle var enige om at det hadde vært en fiiin tur...

Hjemmebesøk

I dag har klassen min vært på besøk hjemme hos te-sermoni læreren vår, Doumi Atsu. Hun er en superkoselig dame og smiler alltid fra øre til øre.
Vi ble servert noe lapskausaktige greier og nigiri (ris pakket inn i sjøgress) når vi kom og så skulle vi ha to te-sermonier.


Den ene befant seg i te-rommet i 2.etasje og den stod datteren for. Hun hadde studert i USA, så hun snakket flytende engelsk, så for første gang etter å ha vært med på 5 te-sermonier fikk vi forklart noe på engelsk! herlig. (Det er utrolig hvor høyt man verdsetter å høre noe på engelsk, etter å ha bodd i et land hvor alle snakker gresk (eller i dette tilfelle japansk..) i flere måneder..
På denne te-sermonien fikk vi også lære å lage te´en selv. Og gjorde vi noe feil fikk vi raskt høre det av barnebarnet;)


Etterpå hadde vi te-sermoni med Doumi. Det var i et eget te-sermoni hus i hagen. Det huset var 120 år gammelt, knøttlite og vi måtte krabbe inn i en luke i veggen for å komme inn.

Der inne fikk vi en ny omgang med te og okashi (småkaker/godteri som ikke smaker nevneverdig godt. Som regel laget av bønner.)
Har en filmsnutt derfra på 3 sekunder. Gikk tom for batteri på kameraet..

Da sermoniene var ferdige fikk familien en liten gave fra klassen som seg hør og bør i Japan.



Her er f.v. Ole Henrik og Ole Petter foran TV´ en i huset. Den ser kanskje ikke så svær ut her, men hadde det vært en norsk standard tv hadde den lett blitt skjult bak disse karene.Den var som de største widescreenene som er utstilt i tv-butikker. (Dette bildet er egentlig veldig typisk japan hvis du ser på maleriet som henger på veggen over tv´en. Superteknolgiske ting lever side om side med veldig gammeldagse ting.)


Så ville Doumi og mannen vise oss den Olympiske hoppbakken, fra vinter OL i Sapporo i 1972. Så vi gikk dit. Der følte jeg meg akkurat som en japaner i holmenkollen, bare at jeg var en nordmann i Sapporo...


Stolheisen var rimelig skummel for jeg har aldri tatt en stolheis før. Jeg har heller aldri, som den eneste i klassen, aldri vært i en hoppbakke før... (jeg har aldri synes det har vært rart å ikke ha vært i en hoppbakke før i dag. Det er tydeligvis noe man skulle ha vært for jeg ble heftig mobbet.)
Men jeg syntes ikke den var sååå skummel som Ole Petter for han begynte å gråte. He he..
Her er Eivind og jeg i stolheisen og utsikten er Sapporo by + en olympisk hoppbakke.
film


Så hoppet alle i taxier (fordelen med å gå på privat universitet, skolen betaler for alt)
og dro hjem. Halveis hjem viste det seg at vi hadde glemt Ole Henrik i hoppbakken og han hadde ikke et øre på seg... ha ha ha. Så vi måtte snu og hente han.

Nå er jeg vel hjemme og har tenkt til å studere litt. Eksamen er neste uke så vidt jeg har forstått...

I morgen tidlig må jeg på et Alien Registration kontor for å registrere meg. Det må man nemlig gjøre innen 90 dager etter innreise for at visumet skal være gyldig.
Og i morgen har det gått 89 dager...

Bilder fra klistremerkebildeautomatene!

Nå har jeg endelig fått scannet inn noen av bildene vi har tatt, men skjønte ikke stort av scanneren på skolen og det hjalp ikke at det var på japansk... så klarte ikke å lagre bildene som noen kjent bildeformat..
Men jeg har dem i psd og det får jeg ikke lagt ut her som bilder. Men her er psd-filene så da kan dere jo åpne dem selv hvis dere vil se noen herlige bilder;)

lovehotel.psd
bitchteam.psd
jungeleventyr.psd

�ースタ���ょ�

Neste fredag har vi eksamen i happyoo-faget (Oral presentation) og da skal vi holde foredrag for hele Universitetet.
Så for å ikke drite oss helt ut så hadde vi øvelse i dag.
Det tok 6timer å gå igjennom oss 20stk!
DET var tidenes kjedeligste skoldag så langt.
Her er en film på 20sek. fra klasserommet i pausen..

Shinto

Det var en strålende fin vinterdag da jeg gikk til skolen i dag. Se på de fine fjellene!

I dag er det nasjonal helligdag. (Japan har ekstremt mange nasjonale fridager i året. Det er en nesten 2.hver uke.)

Men vi fikk ikke helt fri. Dagen i dag er veldig viktig innen Shintoismen så klassen vår skulle til et stort Shinto-tempel og være med på thanksgiving-seremoni. Det var skikkelig juleaftenstemning.

Før man går inn må man vaske hender og munn.






Seremonien innebar mye bukking og klapping (ikke applaus altså men 2 klapp etter bukkingen) og dans,trommer og offring til åndene. Sake og mat.


Alle de viktigste næringstoppene i Sapporo-distriktet var der. Her er alle bilene deres parkert på en egen parkeringsplass rett ved siden av tempelet og alle privatsjåførene stod der og ventet.
Under seremonien var det en egen show-off post hvor alle som er der,enten enkeltpersoner eller som grupper) blir ropt opp med navn og yrkestittel. Så går man fram til Shinto-menneskene og så tar de en kvist fra et hellig tre foran deg som ånden sitter på, og så skal man bukke og klappe 2 ganger og da blir ånden på kvisten fornøyd.
Hørte de ropte opp blant annet eieren av Sapporo Beer, banksjefer og sjefer for store firmaer her.
Og oss til slutt: Fra Osuro Daigaku - Hokkaido Tokai Daigaku/ . Are ble sendt som representant for å hilse på ånden og vi stod bak og bukket og klappet i utakt.
Interessant opplevelse.



Etter seremonien hang vi lapper om skjebnen vår på en snor. I følge lappen kommer jeg til å få excellent luck, jeg kommer til å tjene penger på business, jeg vil snart bli frisk (ehh.. vil det si at jeg er syk nå?), jeg må vise måtehold med kvinner og vin(?), og hvis jeg mister noe vil det ta lang tid før jeg finner det igjen.
I tillegg stod det at jeg skulle hengi meg til studiene, og at det kom til å gå veldig bra til slutt.



Så alt i alt var jeg veldig fornøyd og knøt lappen min på tråden for at det skulle gå i oppfyllelse.

Senere i dag fikk jeg vite at man skulle ta vare på lappene hvis det var bra og henge de dårlige skjebnene på tråden for at det ikke skulle gjelde allikevel...
Sukk... hvorfor sa ingen det til meg....

SÃ¥ fikk vi en pose hver med obentou (type lunsjboks) og en flaske med sake av tempelet.

Dagen derpå...

litt japanske greier...

Do not use firt! (eller fire...)





I Osaka har de egen tbane vogn for bare jenter for å unngå ��ん (sexual offender, en glose i læreboken sånn ca rett etter at vi lærte å telle til 10... Det viktigste først!)


På kvelden er gatene fulle av innkastere til diverse barer og hostess barer. De har som regel på seg enten dress eller gullkåper(!)..
Han her fant vi dagen derpå klokken 10:00 om morgenen....


Sigaretter finnes i alle former og farger.


Klistremerkebildeautomater er superpopulært her og finnes overalt. Vi har tatt vår dose sånne bilder også. Må prøve å få scannet de inn en dag. Veldig artige:)



En helt normal spillehall som du finner rundt hvert hjørne..




Dette er en butikk som det alltid er masse folk i. Konseptet er at du kan kjøpe kjeks og småkaker, men først må du bake dem selv (!).. Ser ut som et high class skolekjøkken og det er alltid masse folk der. Har ikke sjekket prisene, men jeg har lyst til å dra dit en dag.

Jordskjelv!

I dag våknet jeg klokken 06:46 av at sengen min ristet noe voldsomt og at høyttalerne mine sto og slo mot veggen. Veldig merkelig opplevelse.
Jeg har alltid tenkt at det rister alle veier når det er jordskjelv, men det rister jo egentlig ikke, man blir bare skjøvet veldig fort fra side til side...
Men jordskjelv er jo en hverdagslig sak her så det var på tide at jeg fikk oppleve det også. Nå har jeg jo vært her i 3 mnd!

Og så kom snøen....

Dette er utenfor universitetet i første pause.


1 time senere...



not happy....

Kooyoo! (høstfarger)

Her om dagen tok jeg turen inn til Sapporo for å ta en nærmere titt på Hokkaido universitetet.
Det skulle jeg ikke ha gjort for da ble jeg så skuffet over at jeg ikke går der istedet.
Det var kjempestort og skikkelig fine gamle bygninger og kjempefin park inne på området.
men men.. man kan ikke få alt.

Jeg har alltid likt høstfarger veldig godt og i parken var det masse høstfarger.
se!

Ny tur til Toyako Onsen

Fra søndag til mandag dro nesten hele klassen på tur til Toyako Onsen.
Det var en stor skuffelse.
Jeg og Julie trodde vi skulle til et helt annet sted i nasjonal parken som lå mer sør-vest.
Vi hadde jo allerede vært på til toya ko, en by på størrelsen med gågata i Moss, og hadde liten lyst il å bruke de få pengene våre på å dra til samme sted igjen. Og vi skjønte ikke at det var dit vi skulle før bussen stoppet utenfor hotellet...
Hva er oddsen for det a!

men men...

Når vi først var der var det litt festlig. En helt nye hotellopplevelse.
Hotellet var digert og en finfin blanding av fancy luksushotell og danskebåten.





Når vi var der var det en stor pardans-konkurranse som ble holdt på hotellet, så det gikk masse mennesker rundt i paljetter,glitter, gullsko og høyt hår, samtidig som den andre halvparten av hotellgjestene gikk rundt i en kimonoaktig morgenkåpe (husker ikke hva det heter..) og badehåndkle rundt halsen.


Det var et Onsen-hotell så hovedaktiviteten var bading. Det var et stort badeland + masse forskjellige helsebad. De fleste var altfor varme for min del (42,5 grader!) selv om jeg har begynt å venne meg til det nå etter en del onsen-bading.
men de hadde et stort utendørsbad. Det var digg. Det er noe spesielt å bade i gråsteinsbad under stjernene mens hodet fryser og vannet er så varmt at det ligger tykt med damp på overflaten:)
Disse tre neste bildene er hentet fra hotellets hjemmeside og lyver ganske kraftig. De må ha blitt tatt i det hotellet åpnet for nå så det ganske råttent ut..




Hotelrommene var også noe for seg selv. Typiske tatami-rom, men med litt "finere" møblement enn vanlig. For ikke å glemme dem herlige lysekronen som også var å finne over hele hotellet... Passet svært dårlig inn.




Men utsikten var det absolutt ikke noe å si på!


Det vi gjorde var å bade og spise og sitte i lobby-baren og høre på taiwanere som sang karaoke og så høre på kinesere synge karaoke og så japanere og så oss:)
Jeg finner ikke ord for å forklare hvor jævlig taiwanfolket sang. Det var rett og slett tortur. Så vi prøvde å synge mest mulig for å holde de unna scenen, men de fikk sneket inn 10 sang-bestillinger pr 1 av våre så vi holdt ikke ut lenge.

Etterpå var det party på rommet til Ole Henrik, Ola Magnus og Ken.
Det er noe helt eget med tatamiparty også. Jeg liker det veldig godt for da må alle sitte på gulvet siden det ikke finnes stoler. Blir veldig god stemning av det.

Når jeg kommer hjem så er det ut med alle stoler og bord og inn med lave japanske bord og puter:)
Ikke tatamimatter for det er møkkadyrt og så lukter de vondt.





morgenen etter var det frokost i en diiiger spisesal og frokosten var pølser:)
yohoo!!! ikke fisk, men pølser!!! og jeg fant til og med en halvgrov brødskive!



For hele herligheten betalte jeg 375kr, og det var inkludert 2 1/2 times busstur hver vei for å komme dit, hotellrom, Onsen dvs. tilgang til alle bad ute og inne + badeland, frokost og middag.
SÃ¥ Japan er ikke spesielt dyrt..

....Og jeg og Julie som frøs rumpa av oss i telt forrige gang vi var i Toyako Onsen...
Men til gjengjeld betalte vi da bare hele 37kr for overnatting på campingplass inkl. leie av 5-manns telt!

Pizzapotet!

Dette potetgullet er litt artig. Det heter "Pizzapotet" og det lukter skikkelig død og fordervelse når man åpner posen (enda værre enn ostepop til og med!), og på potegullflakene finner man parmesan, ordentlige cheddarklumper, små salamiflak, tomatflak og persille.
Det smaker faktisk ganske pizza av dem også:)

Delorean pressemelding fra Marklund Management

Ladies and Gentlemen!

I dag bringer vi gladnyheten om indielabelen Sellout! Music som har
sikret seg de spanske indie gigantene Delorean. Plata slippes 7.
november 2005 (med distribusjon gjennom Bonnier Amigo). I den
forbindelse drar bandet på turné i Norge (se lenger ned for datoer).
Ja, vi snakker ikke om et hvilket som helst pølseband, men et band som
så og si samtlige spanske musikkmagasiner hadde på topp10 lista for
fjorårets beste utgivelser. Ellers har bandet surret kontinuerlig på
MTV og Viva + i Spania. Det er bare å rulle rundt i støvet for Sellout!
Music som sørger for at dette bandet blir tilgjengelig for norske
musikkelskere! Som dere skjønner er Delorean mer enn rosinen i pølsa og
osten på månen. Vi snakker gull og grønne skoger. Ja, vi snakker til
og med la mejor venda del mundo!

Delorean (www.deloreanrock.com)

Delorean er et ungt band med sine røtter i punk scenen i Zarautz,
Spania, som først planla å starte et rimelig streit pop band. Etter
sine første måneder og konserter så vokste deres kjærlighet til gamle
analoge synther som gjorde at lydbildet og musikken gikk gjennom noen
drastiske endringer. Disse forandringene var halvveis i utviklingen når
de gav ut sitt debut album �Silhouettes� på Underhill Records
(Lukestar). Man kunne høre klare spor fra popband som Get Up Kids og
Weezer, men det lusket også spor av Rentals, Devo, the Cure, New Order
og Q and Not U i buskene. Nå er de blitt plukket opp av ærverdige
BCore Records i Spania (Spanias svar på Dischord som nylig feiret 15års
jubileum) og har et nytt album der inspirasjonene som tidligere lusket
rundt er blitt kjørt gjennom Delorean kværna og dyttet i fremsetet.
Resultatet er synthinfisert post-punk med en supertight rytmeseksjon
(mange anmeldere har nektet å tro at det ikke er trommemaskin), catchy
riff og en små desperat vokal, men fortsatt med pop følsomheten som var
grunnidéen til Delorean. Det er sexy, mørkt hett, iskaldt, skittent og
kllinisk rent på en gang. Noen kaller dem elektro-punk, andre postpunk
og new wave. Vi kaller det bare jævlig bra!

Studentavisa for BI, Inside, ga plata 5 av 6 mulige og proklamerte
følgende frase: "Dette er gøy. Dette er fest!" (Ørjan Hansen, Inside).
Vi skjønner anmelder godt!

Snacks:
- Skiva som ble sluppet i Spaina i fjor var å finne på så og si alle
spanske magasiners Topp10 årsbeste lister.
- Hold øynene åpne for musikkvideoen � NYC GAPS� som har høy rotasjon
på MTV og Viva + i Spania og Tyskland, og som du muligens har sett på
norske ZTV.
- Plata er lisensiert til tyske Defiance for kontinental Europa som har
gitt ut plater av blant annet Jimmy Eat World, Get Up Kids, Hot Water
Music, Joshua og Alexisonfire

PÃ¥ tur i Norge:

04.11.05 – Samfundet, Trondheim
07.11.05 – Gloria Flames, Oslo
09.11.05 - Sin City, Moss (GRATISKONSERT)
10.11.05 – Tou Scene, Stavanger
11.11.05 – Trash Pop, Kristiansand
12.11.05 – Kvarteret, Bergen

Tur til Asahidake Onsen!

I helgen har vi vært på tur igjen. Vi brukte hele lørdagen på å komme oss til Asahidake Onsen som ligger ved foten av Hokkaidos høyeste fjell.
Vi bodde på et kjempefint youth hostel og fikk et svææært tatamimatte-rom.
Det øsepøseregnet hele tiden og når vi kom fram var det selvfølgelig bek mørkt så vi kunne ikke gjøre noe som helst, så kvelden gikk med til tårn-bygging og monopol.
Har ikke spilt monopol på mange år, men det er jo superartig! (har sikkert noe med at jeg vant overlegent...) men jeg inviterer hvertfall herved til Monopolkveld i januar.




Vi var stygt redd for at det skulle bli en skikkelig bomtur for ingen av oss hadde med oss regntøy eller skikkelige sko og det er ikke mye å gjøre på fjellet uten å kunne gå ut...
+ at det herberget var hinsides dyrt. Kostet over 6000yen for natten.
Så hadde vært surt å måtte bo dyrt for ingenting..

Men dagen etter våknet vi opp til snøvær!!
Det var jo helt perfekt!



Vi tok en kabelbane opp på fjellet og der var det hvertfall vinter!
-9 grader og masse snø!







Vi gikk en lang tur der oppe. Det var veldig tett tåke så det var umulig å se så langt, men vi kom ganske nærme de rykende vulkanhullene. Det bråket overraskende mye. Akkurat som en skikkelige stor vannkoker. Det luktet også rimelig bra promp i nærheten av dem og steienen var gule pga svovelet.
Men det var supergøy å være på fjellet. (Selv om jeg nesten frøs tærne av meg i de tynne hvite all stars-skoene mine...)







Vel nede fra fjellet gikk vi inn på et fancy hotell for å skaffe oss litt lunsj.
De hadde bare nudler som vanlig, men det var bedre enn ingenting.
(Jeg er så umenneskelig lei nudler!!!! Det er overalt! Man kan ikke unngå det! Nudler til frokost, nudler til lunsj, nudler til middag... AHHHHHHH!!!!!!!!!!!!!!)



Vel,.. vi hadde 5 timer før bussen hjem skulle gå og vi hadde ikke noe mer på planen for den dagen.. så vi satt der en stund.
Det er i grunn bare fjellet som er der. Ikke noe mer. Har du vært på fjellet har du gjort alt.

Men herberget vi hadde bodd på hadde også et onsen, så vi gikk tilbake dit for å bade.
Vannet i de badene er så varme at kroppen får helt sjokk og så besvimer man. Men det er veldig ålreit for det.
Dette onsenet hadde også utebad! Det var utrolig digg å sitte ute i snøværet i en glovarm dam med vulkanersteiner.
Har vært på mange onsen her i japan men dette var uten tvil den beste opplevelsen.
Har ikke noen bilder fra det selvfølgelig, men jeg har et av den rykende bekken som rant forbi.
Varme kilder er ålreit...












Så tok vi bussen tilbake til Asahikawa og fant hotellet vi hadde bdd på da vi var i Asahikawa med klassen. Der fikk vi et vanvittig svært tatamimatte-rom, men det var ganske billig.


Så bare det rett på karaoke!
Vi fant tidenes kuleste karaokeboks-sted!
Stedet var drevet av en gammel dame med forkle og grått hår, og alle rommene var skikkelig bestemors-innredet. Hvit heklet duk på bordet, masse blomster og lysekrone i taket. Det luktet rimelig dårlig i de rommene også.
Men det beste var at dette rommet hadde en bitteliten scene!
Fantastisk.