liten, dyr og ubrukelig

I dag har jeg brukt masse penger på å kjøpe meg 1G ekstra minne. (Til macen altså, ikke meg.Hvor mye ram har egentlig et menneske?Kan man måle det? Ikke sånn seriøst kanskje men et lite overslag?)
Vel, spiller ingen rolle.
Historien min går ut på at jeg kjøpte denne lille møkkadyre plastbrikken og fikk den med meg i en konvolutt.
Så gikk jeg på clas ohlson og kjøpte en bitteliten stjerneskrutrekker.
Vel hjemme åpnet jeg datan og 3 av 4 skruer gikk lett. Den fjerde skruen har ikke dype nok spor i seg til at skrutrekkern fester seg så det er umulig å få den ut.

Jeg føler ikke at jeg har kjøpt noe dyrt sånn som man pleier å føle når man har det.
Dyre ting bør ikke få plass i en liten konvolutt. Med mindre det er et gavekort. Eller en bilnøkkel, Eller en diamant.
Nå føler jeg bare at jeg er irritert.
Føler jeg har vært på Ikea og kommet hjem full av iver etter å sette opp det nye møbelet. Og så mangler det en del.
Surt ass.



(Nå skal det legges til at jeg sikkert bare kan stikke ned på eplehuset i morgen og få dem til å fikse det men...)