Grønnlandsparken en tidlig morgen

Home sweet home!

Endelig hjemme igjen! Superdeilig.
Første jeg gjorde når jeg kom hjem var å legge meg på den stoooore gode MYKE sengen og love meg selv at jeg aldri aldri skulle reise igjen. (men fornuften kom heldigvis tilbake etter et par minutter, så det blir nok ikke lenge til neste gang. Må bare jobbe litt på bunnpris først så saldoen får karret seg den lange veien opp fra minus;)
Første prosjekt blir England, besøke Tine i Liverpool og noen venner i Wakefield, så blir det sommerferie og mulig med familie i Cannes og besøke noen venner i Barcelona, så blir det høst og nok et studeopphold utenlands. Kanskje Japan, kanskje USA, eller for min del egentlig hvorsomhelst. Vet bare jeg ikke kan være i Norge. UiO tilbyr nemlig ikke siste året av Bachelorgraden de har satt i gang.

Vel, tilbake til historien om hjemkomsten.
Eller forresten kan jeg ta det helt fra avreisen fra hotellet i Tokyo.
Har jo blitt en del reising på meg etterhvert så jeg har lært å sette av god tid på avreisedagen.
og det var flaks jeg hadde gjort for jeg klarte først å ta banen til feil stasjon for å ta flytoget, og så tok jeg flytoget alt for langt og havnet på helt feil terminal og måtte ta en buss som ikke ville gå på en stund tilbake. Så det var såvidt jeg rakk det.
Og ikke nok med det, ganske nøyaktig 2 minutter etter jeg hadde gått gjennom passkontrollen klarte jeg å miste boardingpasset mitt. Det betød at jeg ikke fikk kjøpt noe av det jeg hadde planlagt å kjøpe med hjem fordi det trenger man jo boardingpasset til. Det var nå hvertfall MIN største bekymring.
Flypersonalet ved gaten bekymret seg derimot mer for hva som kunne skje hvis en tilfeldig person plukket opp boardingpasset mitt og kom seg ombord på flyet til Wien.
Så det endte med at jeg måtte stå ved siden av dem ved gaten hele tiden mens alle gikk ombord på flyet. Så måtte alle de mange hundre passasjerene opp med passet sitt så de kunne sammenligne navn på billett og pass. Ikke før alle andre var på plass kunne jeg få komme ombord.

Lørdag var det fæst.
Mange nye og mange gamle venner. Veldig artig å se alle sammen igjen.

André i Tokyo-bilder

Siden André kom i slutten av desember har jeg knapt nok sittet stille et sekund. Vi har trasket rundt i Tokyo fra morgen til kveld og kun satt oss ned for å nyte litt mindre god sushi, en dårlig og flere gode yakitorier, noen gode øl eller meget god kaffe.
Vi har vært innom et hav av musikksjapper, instrumentsjapper, sære klesbutikker og skobutikker og svære elektronikkbutikker og siklet etter alt vi ikke kan kjøpe oss, så ønskelisten for neste jul er på flere sider allerede nå i januar.
For å nevne noe, piano som er en matte man kan rulle sammen, sofa som er en halv amerikansk bil, stilig DJ-utstyr, AIBO - robothunden, CD-spiller som er et helikopter og hvor den snurrende CD´en er rotorbladet, fancy fotoutstyr, eldgamle leica-kameraer, klær fra Harajuku et helt "boligfelt"-aktig område med kun små designersjapper, second-hand-sjapper og koselige caféer...
ahhh...sukk.











Nyttårsaften
































Julie, André og meg på karaoke


Sushi


Speilbildet av oss i en dør i Harajuku


Herlig Tokyo-vinter. Søndagskaffe i solen på en balkong. Ahh...


Et galleri i Harajuku. Her kjøpte vi noen postkort som skal opp på veggen.


En mandagstur ved kanalen i Naka-Meguro.


Kanda san. Vi dumpet tilfeldigvis borti en hemmelig klubb, men de ble så overrasket da vi plutselig stod der at de lot oss få bli. Der traff vi denne mannen. En virkelig særing. Hvite cowboystævler, cowboyhatt, svær lys pelskåpe, gjennomsiktig plastveske med noe leopardmønster. Bor i Shibuya, betaler rundt 8000kr i mnd for under 20kvd, eier 2 dyre ting som jeg ikke husker hva heter, (en form for motorisert sparkesykkel, men med to store hjul på hver side og som ikke velter, og som koster 500.000 amerikanske dollar pr stk! Vel, eier og eier. Han driver et firma som selger sånne så han låner de.Men allikevel da. De stod bare i den baren vi var i. Merkelig.
Vel superhyggelig og jordnær kar.


Vi fikk i julegave av mamma og pappa en tur til TokyoDisney så den 5.januar dro vi dit. Det var superartig! jeg har aldri vært i et Disneyland før og egentlig ikke frekventert fornøyelelsesparker generelt noe særlig før heller, så det var en ny opplevelse.
André har vært i både Disneyland i Paris opptil flere ganger og i DisneyWorld i Florida, men han blir aldri voksen så han gledet seg veldig han også.
Fikk ikke tatt så mye bilder for vi var opptatt med å gjøre ting hele tiden.
Vi tok til og med en superheftig rollercoaster som het SpaceMountain eller noe. Var helt sykt. jeg har ikke tatt noe farligere enn Marihøna på Tivoli før fordi jeg blir bare kvalm av sånne ting som går fort og snurrer og sånn.
Men vi hadde stilt oss opp i kø, og da vi var halveis, dvs stått der litt over en halv time, begynte vi plutselig å spørre oss selv om hva vi sto i kø for. Aktiviteten var nemlig inne i en stoooor bygning så vi kunne ikke se hva det var utenfra. Vi trodde det var sånn simulator som latet som om vi reiste ut i verdensrommet, altså litt kinoaktig, men da de begynte å repterere over høyttaleren at man ikke kunne være gravid, ha nakkeproblemer,svakt hjerte eller ha problemer med meget høye hastigheter begynte vi å ane ugler i mosen.
Og det kan ikke oppsummeres bedre enn at det eneste jeg hørte fra André under turen var ropene av "fyyyyyy faaaaaeeeen! fyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyy faaaaaaaaaaaeeeeeeeeeeeeen!!!!!!!!Dette gåååååår tiiiil hæææææææælveteeeeeeee!!!!!!"
ha ha ha... ;)

Men etter det gjorde vi mer av ting som å besøke huset til Mikke og sånn...
Mer behagelig det.





André etter SpaceMountain-turen...

Meg i stua til Minnie Mus

Fornøylsesparker gjør seg kanskje best på sommeren. Så fort sola gikk ned holdt vi på å fryse tærne av oss. Så vi prøvde å holde varmen med kaffe og churros.


En annen dag var vi ute ved Odaiba, havneområdet.
Her har de laget et stort fornøyelelsesområde med muséer, spa, pariserhjul, et stort kjøpesenter som er laget sånn invendig at du skal tro du går i en gate i en liten italisensk by. merkelige japanere.


Vi var også i den store showhallen til Toyota og så på biler.

En hybrid i hybrid wonderland;)

fest!

loerdag 14.januar blir det fest!
kom,kom!

ja, naa har jeg kun 3 dager igjen her i Japan.
Det er litt rart aa tenke paa at alt er tilbake til normalen om bare noen faa dager.
Men det skal nok bli aalreit ogsaa.
Men blir ikke mye avslapping naar jeg kommer hjem.
Hjemme fredag natt, fest paa loerdag, fyllesjuk paa soendag, og saa begynner skolen paa mandag.
Dette semesteret blir ekstra hektisk ogsaa, fordi jeg i tillegg til japansken skal ta to oekonomifag ved siden av. Cathrine + matte = merkelig kombinasjon tenker vel de fleste av dere naa, men vi faar se hvordan det gaar.
+ at jeg er heeelt blakk naa saa jeg maa jobbe veldig mye ved siden av studiene denne vaaren
+ at jeg har et plateselskap aa drive.
saa jeg faar nok aa henge fingrene i;)

men naa skal jeg ut i tokyos gater og nyte den siste tiden her!

husk festen til loerdag!