Mystisk tyv i bunnprisuniform

I dag har jeg brukt dagen på å være hjelpsom og pakke varene til kundene i poser for dem.
I ca 6 av 10 tilfeller fikk jeg responsen " Øy! Det der er mine varer!!!!!!"

Ingenting er så mistenksomt som gode tilbud og kundeservice.

Hoste

Nå har jeg hostet så mye at jeg har fått krampe i tunga. DA er det ille ass.

Frokost

I går kom Kristian på besøk, hele veien fra Moss. Etter at han flyttet til Moss har jeg sett han nesten mindre enn da han bodde i Bardufoss. Men i går ble det øl, whiskey og morro.



Jeg har lært av Aggi og Lars hvordan en dagenderpå-frokost skal være. I følge Hoa er det kun Stjernebacon som duger.

London!!

Morro morro morro.
Som sagt så stod vi opp kl 04:00 på lørdag for å ta en tur til London.





Framme i London la vi bagasjen rett til oppbevaring og løp ut på shopping.








Vi rakk bare oxford street,Topshop svei av hele hele 3 timer.
Kvelden ble brukt på diverse barer sammen med noen folk Julie hadde møtt i Oslo men som bor i London.




Søndag morgen løp vi avgårde på nytt. Denne gangen til den eldste puben langs Themsen (i alle fall det de påstod) for å spise den tradisjonelle Sunday Roast. Vi ventet ute i to timer før maten kom. Vi spiste opp på under 3 minutter og løp videre.
Vi rakk 10 minutter på MNG før det stengte.
Så var det tid for en musical, men det viste seg at alle teatrene er stengt på søndager.

MEN,
så ringte jeg Tine og hun skulle ha forestilling på sitt stykke om 1 time på Finsborough så vi løp avgårde igjen for å rekke det. Forestillingen var kjempebra og etterpå tok hun oss med til en superkoselig pub/café/restaurant.






Tine måtte løpe og vi ble kjent med personalet.
En engelskmann viste seg å være svensk. Han rev i stykker kortet jeg skrev på til Fredrik. (Du får det straks Fredrik. Skal bare lime det sammen igjen).
Vi ble inivtert til å henge igjen etter stengetid og klokken ble 04:00 igjen før vi løp til stasjonen for å komme tilbake til Standsted og hjem.




Og rett fra flyplassen og på jobb.
Velkommen tilbake til hverdagen igjen.

jetset

Om 5 timer bærer det videre til London.
Vi kjøpte billett for noen timer siden.
Du skjønner, restauranten vi skulle på i morgen var fullbooket så vi måtte finne på noe annet;)

wohoo!!!! Snakkes på mandag!
Husk: Det blir ikke mer morro enn man gjør det til selv...

Bibliotekarenes årlige utskeielse

På lørdag bar det det til Trondheim med morgentoget for å være med på årets bibliotekar-fest.
For dere uvitene, består Klubbstyret i Trondheim av 8 funksjonær-stillinger, derav de fire førsteårs-stillingene er Klubbmann 2 (ansvar for DJ´er etc), OB-kasserer (OB står for Old Brandy, og denne personen har ansvar for hele det sosiale budsjettet til Klubbstyret og har ansvaret for å opprettholde baren på hybelen), Knaus-booker (Booker konserter til Knaus-scenen) og så bibliotekar (ansvar for å drive Samfundets bibliotek som ligger i Klubbstyrets lokaler + være klubbmann 3 og henge med de store artistene i storsalen på fredager;)

Vel, det var nå historien om Klubbstyret.
Noen av oss bibliotekarer gjennom tidene (var kun de for de 5 siste årene som kunne komme...) var nå denne helgen samlet i biblioteket for å nyte godt rødvin og ost og kjeks, sigarer, kaffe, bailys, absint, spille "klatre-i-stigene-og-finne-riktig-bok-på-kortest-tid" spillet, høytlesing fra ymse verk og ikke minst høre appeller til biblioteket fra besøkende fra andre gjenger som var innom.
















Det var riktig så hyggelig.
Etterpå var det hybelfylla som i gode gamle dager før vi ruslet hjem ved 06-tiden søndag morgen.
Akk det var tider...







Søndagen hjemme hos Aggi og Lars er ikke som andre søndager. Der blir man vekket med bacon og speilegg (2 egg på 1 brødskive!!) og cola:) for så å gå over til verdens beste caffe latte laget av lars og nyte resten av dagen i sofaen med mac´en i fanget og Nabato som vifter med ørene.


Møtte Ina ute i går også. Det var veldig hyggelig! Vi skal starte café! En helt spesiell en. men kan ikke røpe bedriftshemmeligheten vår her på det åpne farlige farvannet internett.
men det blir bra.

Senere møtte jeg Aggi, Lars og Gøril igjen på kaktus på bakklandet for å spise middag.

Nå sitter jeg på toget hjem.
Alle var enige om at det hadde vært en fiiiiiin helg.

Lett å ta feil...

I går fant jeg ut at jeg har trodd jeg har bodd i feil hus en god stund.

Altså, jeg forsov meg kraftig til jobb og ringte etter taxi.
Sa jeg skulle ha en bil til nr 38.
Men jeg stod utenfor lenge og det dukket aldri opp noen bil. Så snur jeg meg og ser på husnummeret på veggen.
Der står det nr 37.

Ikke rart DVD´ene jeg har bestilt fra Amazon aldri kom. De ligger nok i nr 38.
Og jeg bor altså i nr 37. Nå vet jeg det.

Kwansei University

Ja var temmelig bittert å høre at jeg fikk spolert Tokyo-planen min pga at læreren min hadde gitt meg feil søkandsfrist.
Men men..

Nå er det altså Kwansei University som gjelder.
Jeg var en stund i tvil om jeg skulle heller jobbe ut sommeren og heller dra til Tokyo til høsten, men jeg tar rett og slett ikke sjansen på å gå enda et halvt år uten å prate noe som helst japansk. Man glemmer fort når man er i startfasen av et nytt språk.
Så har bestemt meg for å søke på Kwansei nå og krysser fingrene for at jeg kommer inn der. Er et mer prestisje-universitet enn Tokai så får håpe jeg oppfyller kravene. + at det er jo meg det er snakk om så banker i bordet for at det ikke skjer noe mer kødd med søknaden.
TviTvi..

Og til dere som hadde tenkt til å besøke meg i Tokyo,
nå får dere heller oppleve å ta Shinkansen til Osaka, Oslo-Trondheim-strekning med tog på 2,5 timer! (+ se Fuji san på veien)
For overnatting i Tokyo har jeg flere gode og rimelige anbefalinger, så ingen grunn til å ikke bestille flybillett til Japan allikevel!

Ooops....

"Jeg må beklage så mye nå som jeg oppdager at jeg så fristen fra
brosjyren for 2005-2006. Dette betyr at Tokai antakeligvis hadde en
annen frist enn 20. oktober for våren 2006. Dette er 100% min feil."

Skuffelse

Jeg skal ikke til Tokyo til våren allikevel men til Osaka.

Her er historien:

Læreren min gadd for det første ikke sende søknaden min sammen med alle de andre som skulle dra denne høsten fordi hun sa hun ikke gadd alt papirarbeidet (les: signere papiret) i tilfelle jeg skulle komme til å stryke på eksamen.
Så viste det seg jo at jeg stod med glans, og jeg ble lovet plass påm Tokai University til våren istedet. "Ta kontakt i løpet av høsten for mer informasjon" var alt jeg fikk av info da.

Hele sommeren til og med august har jeg jevnlig sendt henne mail for å minne henne på at jeg bare ventet på å få sendt søkanden og jeg hadde masse spørsmål ang søknadsfrist, bosted, studieopplegg etc etc...
" i løpet av høsten" er et relativt vidt tidsrom så da september nærmet seg slutten sendte jeg på nytt mail for å på nytt forhøre meg om søknadsfristen.
Da fikk jeg plutselig svar om at " Da er du nok for sent ute. Frsiten er snart, men du får jo bare prøve å se hva som skjer."
Artig.
Så jeg hev meg rundt og hadde 1 uke på meg til å fåk tak i alle papirer som skulle til. Blant annet full legesjekk, røntgen av lunger, bankutsrkifter i alle muliger former og farger, attester og vitnemål og en fin bunke andre papirer.
Så ble den sendt med DHL for 600kr for å være 100% sikker på at den kom fram i tide. DHL mente den med stor sikkerhet skulle være framme allerede 2 dager før fristen.

Så kom avslagsbrevet fra Universitet i Tokyo. Søknaden kom desverre for sent. Men lykke til videre....

Uio har heldigvis avtale med ett universitet til i Japan men den søkandsfristen er også rett rundt hjørnet så jeg må hive meg rundt på ny.
Og så er det i Osaka. Og egentlig ikke det engang. En liten by mellom Osaka og Kobe.
Ikke akkurat Tokyo.

F***.

Negativ

Jeg lurer på om det er et ur-instinkt å fokusere på det negative?
Eller om kroppen er partisk.

Når jeg la de iskalde hendene mine på den varme magen min for å varme dem, tenkte jeg først "Fyttikatta det var kaldt!"
Altså følelsene mine tok parti med magen som hadde det kjpt.
Jeg tror aldri jeg først har tatt parti med hendene og tenkt at "ÅÅåå det var varmt og godt"....
For både hendene og magen er jo meg, men den ene delen får det bedre og den andre det værre.
Burde det ikke egentlig gå opp i opp så jeg ikke føler noe som helst.
Eller om ikke annet anskje bare litt lunken?

Framkomstmiddel

Fant denne fiffige saken på en blogg.




Les mer på http://www.boingboing.net/2006/10/30/cool_robot_vehicle_t.html

Konsertidioter

Det skjer HVER gang. Jeg havner alltid bak enten ekstremt høye folk, mellom to venninner som heller vil sladre om hele forrige uke enn å høre på låtene, midt i en pønke-kids-gjeng som skal hoppe rundt som om de var de eneste i lokalet, bak en jente som danser sånn at skulderveska hennes skumper borti ølglasset så jeg blir neddynket i øl.

I går var jeg på Lemonheads-konsert på Rockefeller. Oktobers høydepunkt.
Jeg står i andre rekke fra scena og har perfekt utsikt.
Inntil to høye idioter baner seg vei og steller seg rett foran meg.
Greit nok, jeg tar et par skritt til siden og ser hvertfall bassisten om ikke annet.
Dette hjelper også lite da disse to karene hopper rundt som gale og fekter mot scenen og tror de er på pønk-konsert.
I tillegg var de typene til å kaste halvtomme ølglass utover publikum i stedet for å sette dem pent ned.
De var også akkurat den type konsertgjengere som på død og liv må skrike idiotiske kommentarer til bandet mellom låtene.
Argh.

Men konserten var bra da!