Gym og manga og hurra for 17.mai

Hurra for 17.mai!
Ække mye tegn til 17.mai feiring her i gården. Var på immigrasjonskontoret i Kobe i dag for å søke om å få komme inn i landet igjen hvis jeg tar meg en tur ut, men var ikke så mye som et eneste Gratulerer å få da jeg stolt viste dem mitt fine røde norske pass...
Etterpå skal vi nordmenn her på huset feire på brasiliansk restaurant. Er ingen norske restauranter så hvorfor ikke brasiliansk.Ikke vet jeg hva brasiliansk mat består av, men jeg har hørt rykter om rikelig med kjøtt og øl. Så blir nok bra.

Hadde bare en time i dag, torsdager er fine sånn, og det var Japansk kultur. I dag hadde vi om manga. har aldri brydd med nevneverdig om manga, men jeg løp på kombini´
en og kjøpte meg et hefte etter timen for å se nærmere på det. Heftet er på størrelse med en telefonkatalog og har rundt 600 sider.Prisen er 20kr!!!
Telefonkatalogmangaen kommer ut en gang i måneden så jeg har bestemt meg for å kjøpe hver måned.Hvordan jeg skal få de med meg hjem blir et problem jeg ikke akter å spekulere i foreløpig.Men hjem skal de.

I Japan har de ikke unisex tegneserier. Jentene kjøper jentemangaene og guttene kjøper guttemangaene. Guttemangaene er monstere og slossing og jentemangaene er søte og romantiske. Jenter kan til nød kjøpe guttemangaer, men for all del ikke omvendt. Hvorfor skulle de ville det kan man jo spørre seg, men allikevel.
Sabetsu. Det første ordet jeg lærte da jeg kom til Japan denne gangen. Det betyr diskriminering. Og jeg har brukt det flittig.

Voksne,menn og kvinner, leser mangaer som er så cheesy og barnslige at det er utenkelig for meg at det er ment for voksne mennesker.Skulle jeg tippe målgruppen ville jeg sagt 13-14 åringer. Læreren min sier folk nesten ikke leser bøker lenger. Da jeg spurte hva slags type mennesker som ikke leser manga her i landet kunne hun bare komme på lærere på universitetsnivå.
Sykt.




Ellers har jeg en filmsnutt fra en gymtime på skolen rett ved siden av der jeg bor. Klare japanske tendenser der også..