Konsert i Kobe

Verden er liten. I dag ble jeg kjent med noen som hang ut med Kenneth da han var på turné i Japan sist.

Vel, vi er nødt til å gjennomføre et feltarbeide dette semesteret og jeg tar for meg japanske indie-miljøet, så av den grunn er jeg nødt til å gå på en del konserter. Jeg har hatt veldig vanskelig med å finne bra japansk musikk så gleden var stor da jeg fant et band som visstnok skulle være en japansk versjon av Postal Service som er en av mine store favoritter.

Jeg dro rett fra skolen for å rekke konserten i dag. Her begynner nemlig konsertene så tidlig som klokken 18:30!!
Jeg hadde litt vanskelig for å finne stedet, så kom busende inn i lokalet klokken 18:35 og trodde jeg var for sen (de begynner alltid presis her).
Lokalet var tomt bortsett fra to små japanere som satt i et hjørne og spiste ris.
Jeg forventet stinn brakke, så jeg ble litt forfjamset og fikk til slutt spurt de stakkars forskrekkede ris-spisende om jeg hadde kommet riktig. Jo, det hadde jeg men de måtte spise først så de åpnet ikke dørene før 18:30 sa de.
Jeg poengterte at klokken var over 18:30, men da sa de : da sier vi 19:00 da.Kom tilbake da.
Så jeg jeg gikk meg en tur og kom tilbake til klokken 19:00.
Jeg spurte mannen i døra for morro skyld om han hadde solgt mange billetter men da ble han bare rød i ansiktet og begynte å stamme så jeg lot temaet være. Jeg gikk videre opp trappen, men da hadde han tydeligvis fått dårlig samvittighet så han kom løpende etter meg og kunne fortelle at det ikke kom til å bli så mange som kom i dag i tilfelle jeg ville ombestemme meg og ha tilbake pengene.
- Helt greit, jeg er for musikken jeg, sa jeg støttende. Han smilte så det var verdt den hvite løgnen. (jeg skulle egentlig studere publikum til oppgaven min..)

Lokalet var enda tommere denne gangen. De ris-spisende hadde gått og lagt seg.
Jeg fant dem sovende bak baren da jeg gikk for å kjøpe meg en øl.

Så jeg satt meg ned og ventet. Lokalet var tomt og bandet sov bak baren, og konserten skulle begynt for en god stund siden...
Dette kan bli interessant tenkte jeg..

Jeg ventet godt og vel en halvtime, og til slutt våknet bandet. De tumlet seg ut i lokalet og så ikke ut til gjøre noen notis ut av at det var bare meg som var der av publikum.
De begynte så å tøye ut midt i lokalet(!!!!!) Seriøse saker også, trommisen var halveis ned i spagaten.
Så hentet de seg et glass med vann og gikk på scenen.

Jeg fikk litt bakoversveis da de begynte for det var temmelig hardcore i forhold til hva jeg hadde hørt av de på nettet og ikke var det i nærheten bra.
Så jeg var ganske skuffet etter å ha ventet så lenge.Ikke kunne jeg gå heller for det var jo bare meg der så det ville vært veldig frekt av meg.

Så kom merchandise-jenta bort til meg og lurte på hva jeg gjorde der. Godt spørsmål.
Jeg sa jeg kjente til et norskt band som også var på samme label som Paraele stripes, så jeg hadde sett de på hjemmesiden der og hadde blitt interessert.
Hun sa at bandet fortsatt lå og sov på bakrommet så hun skulle vekke de snart for at de skulle på scenen.
Phuh.. så det var heldigvis ikke de som var på scenen nå. Var visst bare support-band.

(igjen, japanere sover overalt! med mindre de gjør noe spesielt så sover de.)

Hun forsvant og bandet kom på scenen. Denne gang var det bare kjipt. Musikken var ålreit nok i seg selv, men vokalisten kunne ikke synge for alt i verden. Hørtes ut somn fryktelig dårlig karaoke.
Jeg ble skuffet på nytt.
Men....
Jo, så kom jenta ut igjen og hadde med seg en kar. Han introduserte seg som Mars fra Paraele Stripes, så det var tydeligvis ikke dem som stod på scenen da heller.
Jenta hadde løpt bak for å vekke dem og fortelle at det var en norsk jente som hadde kommet for å se dem. Tenker jeg de fikk fart på seg jeg. hehe
Mars var utrolig hyggelig og det viste seg at de hadde hengt ut med Beezewax da de var i Japan sist og han husket Kenneth godt. Så vips, da hadde vi noe felles og praten var i gang om japan og norge og musikk.
Bandet på scenen takket for seg og Mars gikk på scenen.
Han hadde lovet mneg at jeg jeg ville like det og det gjorde jeg.
De hadde rett i at det lignet veldig på postal service, men samtidig fikk jeg veldig grand prix- følelse ... på den gode måten. Stemmen hans minnet mer om noe boyband aktig, så du kan forestille deg Bacstreet Boys covrer Postal Service i Grand-Prix finalen og konfettien drysser. God-stemning og gåsehud.

Så ikke verst å få 3 private konserter på rad, kun for meg! + bli kjent med noen veldig hyggelige japanere med felles interesser.

De er fra Fukuoka, men de spiller i Tokyo i sommer så vi skal møtes da. Blir stas.



Oh what a night.

I morgen har jeg 2 eksamener(!) så nå blir det en allnighter på meg er jeg redd. Ble begrenset med studering i dag.
Men rik på opplevelser.

Første supportband. Besatt trommis. Snurr film!


Første supportband. Besatt trommis. Del 2. Snurr film!


Den besatte trommisen har blitt fortapt singer/songwriter. Snurr film!


Så min helt i Paraele Stripes. Snurr film! (hør gjerne med hodetelefoner.god lyd på denne)

Og her Paraele Stripes i Grand-prix modus med en boyband vokalist avslutning! Snurr film!