Idrettsdag

Søndag var det idrettsdag for skolen til Seika og Kanami. Det betydde at det var opp og hoppe igjen klokken 08:00 og ut på tur igjen. Riktignok ikke så langt men.
Idrettsdag i Japan er ikke som idrettsag i Norge. Det minnet om gardens oppvisningsnummere du kan se på tv før 17.mai kombinert med trim-programmet som gikk på NRK da jeg var liten til stor begeistring for 4-årige meg og andre pensjonister. (Det der hvor de trimmer ved å vifte med tørkler og sitte på en stol og løfte en fot om gangen... )
Anyway..
Alle foreldre og besteforeldre og andre interesserte hadde møtt opp på skolens idrettsplass for å bivåne deres håpefulle i ymse aktiviteter.. jeg kan nevne blant annet tautrekking, tørkledanser, duskedans, stafett, stor ball, liten ball, rokkering, og trommedans.
Og vi leker ikke idrettsdag her i landet, her var alt koordinert ned til minste detalj. Det var helt sinnsykt å se fks rundt 50 1.klassinger danse og gå i parader HELT synkront og uten det minste tulleball og uten at noen voksne ledet de. Ligger nok en del øving og disiplinering bak det.
Jeg ble hivd inn på banen under foreldre/barn-øvelsen der vi skulle stå i en stor sirkel og frakte en megaball over oss på crowd-surfing-vis. Ballen var diiiiger og meiet ned unger i øst og vest, men artig var det.
Etter 5 timer i solsteken på en grusbane var jeg rød som en kreps og allierte jeg meg med en også så godt fornøyd minstemann på 4 år og gikk hjem. Hjemme lagde vi kakigori, knust is med jordbærsirup, slush-aktig greie, og så på TV.
Shizuka (mor i huset) var for sliten til å lage mat da hun kom hjem så vi hoppet i bilen og kjørte til en sushi-restaurant i stedet for middag.
Der ble jeg utfordret til å spise all verdens vonde ting til stor glede for resten av familien. Fyttikatta så vondt noe mat kan være! Det er vanskelig å forstå hvordan de får det til noen ganger...
jaja.. Japan er jo artig lell..






Stolt mor




Stor ball


Kanami loeper



Seika loeper