Japanere har det gøy på landet
Søndag var det ut på tur og ut på landet.
Masuda-familien leier noen meter med jord på et fellesgjorde, og søndag var det innhøsting.
Japanere gjør ikke noe på egenhånd så det var fullt fellesopplegg, med oppmøte på en gård i nærheten, taler og kjøring i tog til jordflekken.
Her var det intrukser for hvordan en potet ser ut, hvordan man finner den, tar den opp og hva som ikke er poteter som man ikke skal ta opp.
Jeg var første utlending som noen gang hadde satt sine ben innenfor distriktet der så jeg var ganske beglodd. Mange av de kom bort til vertsfamilien min og spurte dem om hvor de hadde funnet meg hen og hvor jeg var fra. Shizuka svarte som regel: "hun skjønner hva du sier så du kan jo heller spørre hun selv", men da så de bare forskrekket ut og snek seg avgårde.
Det var en som turte prate med meg og hun spurte meg om det var første gangen jeg hadde vært på landet og sett noen ta opp poteter... Hun virket veldig stolt av å få vist fram den japanske bondekulturen til en ekte utlending..
Selv bodde hun i Osaka.
Vi fikk opp alle potetene og kjørte tilbake til gården.
Der dro alle fram sine kreasjoner av noen lunsjbokser og så var det lunsj pique nique på plenen. Ingen kan dette bedre enn japanere. De er lunsj-mestere.
Så var det treverkskunst work-shop (jeg lagde meg et reinsdyr og en nøkkelringpynt), og så var det grilling av søtpoteter og spising igjen.
5 timer etter ankomst kunne vi sette oss i bilen og kjøre hjem til byen igjen.






Masuda-familien leier noen meter med jord på et fellesgjorde, og søndag var det innhøsting.
Japanere gjør ikke noe på egenhånd så det var fullt fellesopplegg, med oppmøte på en gård i nærheten, taler og kjøring i tog til jordflekken.
Her var det intrukser for hvordan en potet ser ut, hvordan man finner den, tar den opp og hva som ikke er poteter som man ikke skal ta opp.
Jeg var første utlending som noen gang hadde satt sine ben innenfor distriktet der så jeg var ganske beglodd. Mange av de kom bort til vertsfamilien min og spurte dem om hvor de hadde funnet meg hen og hvor jeg var fra. Shizuka svarte som regel: "hun skjønner hva du sier så du kan jo heller spørre hun selv", men da så de bare forskrekket ut og snek seg avgårde.
Det var en som turte prate med meg og hun spurte meg om det var første gangen jeg hadde vært på landet og sett noen ta opp poteter... Hun virket veldig stolt av å få vist fram den japanske bondekulturen til en ekte utlending..
Selv bodde hun i Osaka.
Vi fikk opp alle potetene og kjørte tilbake til gården.
Der dro alle fram sine kreasjoner av noen lunsjbokser og så var det lunsj pique nique på plenen. Ingen kan dette bedre enn japanere. De er lunsj-mestere.
Så var det treverkskunst work-shop (jeg lagde meg et reinsdyr og en nøkkelringpynt), og så var det grilling av søtpoteter og spising igjen.
5 timer etter ankomst kunne vi sette oss i bilen og kjøre hjem til byen igjen.







0 Comments:
Legg inn en kommentar
Home