Tradisjonelt bryllup

Vi dro til Nara lørdag formiddag. Jeg var i ganske dårlig form, futsukayoi "2.dags fylla" som det så fint heter på japansk, så tempeltitting var ikke helt mitt ønske for dagen men..
Til min store lykke alikvel, var det et tradisjonelt japansk bryllup ved et av templene , så da fikk jeg sett det. Har alltid ønsket å få med meg det.

Halloween!

fredag var det stor halloween fest. jeg var Willy, som i Finn Willy! (ikke spekkhoggern..)



Evan som trist Emo gutt



Sabrina som gjenferd



David som viking



Eskil som konge

Dagens frokost

Speilegg (å spise speilegg med pinner er en utfordring..) , tofu, ris og fisk.

Mer om brunosten..

Blir jo feil rekkefølge det her, men nå skal jeg fortelle om da vi kjøpte brunosten.
Yuri, kjæresten til Stephan, (Yuri japansk stephan norsk) har blitt brunostfrelst og har klart å oppspre en liten importsjappe i Kobe som faktisk selger både brunost, norvegia, jarlsberg, nøkkelost, baconost, og har rugsprø og grovt brød.
Så vi dro dit på lørdag for å gjøre storinnkjøp.
For meg ble det bare et lite stykke brunost siden jeg får all den maten jeg trenger hjemme, men jeg kjøpte en boks med grovt brød også for å få vertsfamilien til å skjønne at brød ikke er en kake.




Yuri smaker marshmellows for første gang

Rugsprø

Vertsfamilien prøver rugsprø.

Brunost

Vertsfamilien min prøver seg på norsk frokost.
Grovt brød med brunost.

Heidi und Peter

Lørdag var vi først på en liten lokal festdagting ved elvebredden i Takarazuka, litt alla 17.mai i skolegården, så spiste vi fantastisk ramen (på en ramenrestaurant som hadde fått god kritikk for sin tonkotsu-ramen).
Så kjørte vi opp til Rokko Mountain for å se på dyr.
De har en bondegård park der som skal liksom være fra barne-tv Heidi. Lite vet de at det er en gammel barnetv-serie, for Japanerne tror det er en japansk anime.
Det samme med Anne Franks dagbok. Jeg sa jeg visste om den, og da sa vertsfamiliemoren min: Å, så dere har den tegnefilmen i Norge også siden du kjenner til den? Vertsfamilie moren min ble forskrekket da hun hørte at det var en ekte historie! Jeg måtte forklare dem om 2.verdenskrig og konsentrasjonsleirene hadde hun ikke hørt om....

I dag spurte jeg om de hadde noen utenlandske kanaler på tv, men hun skjønte ikke helt hvorfor de skulle hatt det. De hadde jo rundt 20 japanske kanaler.. Det var da grenser for mye de kunne se på tv!

Vertsfamiliemoren har aldri vært utenfor Japan og vertstfamilie faren reiste for første gang da han var universitets student. Og disse menneskene er i 30-årene!
Ganske store kulturforskjeller når man titter etter..

Anyway,
så vi trasket rundt og så på sauer og kuer, og de hadde også et sted der de viste fram ost.
Nodoka var livredd for sauene og begynte å hylgrine hvis hun så en sau så det var en interresant tur.

WARNING!!!

Rokko Mountain er knapt et fjell..
Men da vi kjørte opp dit i dag var det blinkende røde skilt i bånn av bakken som sa "ADVARSEL!! ADVARSEL!!! Det er bare 14 grader på toppen!!!!"

Snu før det er for sent...

Godlukt på stamme

Jeg har gått rundt og lurt på hva som lukter så utrolig godt på forskjellige steder rundt om i Kobe.
Det lukter som en veldig god tøymykner, men jeg har ikke funnet noe klesvask på de stedene der det har luktet.
Så en dag kom jeg over fellesnevneren. Alle stedene hadde et tre med oransje blomster!
Jeg aner ikke hva dette treet heter, men jeg skal definitivt ha det i hagen min når jeg blir stor!

Frokost

Typisk frokost.
Miso-suppe, fisk, kjøttboller, bønner, ris og ting til å ha oppå risen (har aldri skjønt hva det er, men det er en miks av hvite bønner,tang,noen rare grønnsaker og helt sikkert soyasaus)
Ofte er det i tillegg salat og egg også.
Med andre ord er frokost som regel det som er igjen etter gårsdagens middag.

Jeg så på frokost tv i dag tidlig at kineserne mener et måltid bør inneholde 5 farger. Noe rødt,gult,grønt,svart og hvitt. I tillegg bør det inneholde de 5 smakene søtt,salt,syrlig,sterkt og en siste som jeg ikke husker.
Hvis man sørger for dette holder man seg frisk!

Japanere har det gøy på landet

Søndag var det ut på tur og ut på landet.
Masuda-familien leier noen meter med jord på et fellesgjorde, og søndag var det innhøsting.

Japanere gjør ikke noe på egenhånd så det var fullt fellesopplegg, med oppmøte på en gård i nærheten, taler og kjøring i tog til jordflekken.
Her var det intrukser for hvordan en potet ser ut, hvordan man finner den, tar den opp og hva som ikke er poteter som man ikke skal ta opp.
Jeg var første utlending som noen gang hadde satt sine ben innenfor distriktet der så jeg var ganske beglodd. Mange av de kom bort til vertsfamilien min og spurte dem om hvor de hadde funnet meg hen og hvor jeg var fra. Shizuka svarte som regel: "hun skjønner hva du sier så du kan jo heller spørre hun selv", men da så de bare forskrekket ut og snek seg avgårde.
Det var en som turte prate med meg og hun spurte meg om det var første gangen jeg hadde vært på landet og sett noen ta opp poteter... Hun virket veldig stolt av å få vist fram den japanske bondekulturen til en ekte utlending..
Selv bodde hun i Osaka.

Vi fikk opp alle potetene og kjørte tilbake til gården.
Der dro alle fram sine kreasjoner av noen lunsjbokser og så var det lunsj pique nique på plenen. Ingen kan dette bedre enn japanere. De er lunsj-mestere.
Så var det treverkskunst work-shop (jeg lagde meg et reinsdyr og en nøkkelringpynt), og så var det grilling av søtpoteter og spising igjen.
5 timer etter ankomst kunne vi sette oss i bilen og kjøre hjem til byen igjen.

Ninja-trening og slott

Lørdag var det opp og hoppe klokken 7.
Vi kjørte lenger enn langt, helt til Gifu prefecture, og til et gammelt Ninja-hus!

Der ble No-chan kledd opp som Ninja (en gul en riktignok) og vi ble vist hvordan man skulle snike seg inn på folk og drepe dem. Vi lærte teknikker for å skjule seg i huset, bruke de hemmelige svingdørene, hulrommene, taustiger og til slutt kaste ninja-stjerner!
Wohoo! artig.






Så kjørte vi til Hikone, en gammel by med et slott, og spiste en fantastisk lunch i et fint japansk rom. Egg som ble fraktet fra Hokkaido hver dag.
Vi tittet på slottet og vandret i den japanske hagen. Finfint.

Dum og deilig juba jubaaaa...

Fredag etter jobb dro jeg til Osaka. Jeg skulle møte Yuri, Suzanna og Henriette på kvelden for å spise middag, men først dro jeg til den store Macbutikken for å fikse datataen min.
Kvelden før hadde laderen sluttet å virke så den var helt død. Jeg måtte vente en time i butikken for å få noen til å se på den.Da det var min tur fortalte jeg om problemet og jeg sa jeg håpet det var laderen og ikke selve maskinen som var ødelagt. De testet med en annen lader i butikken og den virket heldigvis helt fint så jeg var overlykkelig.
Butikkmannen tok så og byttet den avtagbare pluggen på laderen min med en ny en og testet den. Da virket den helt fint også. Enda lykkeligere ble jeg for en plugg er da billigere enn hele laderen.
Så sa mannen, kanskje vi skal teste den gamle laderen din også slik som den var? sånn i tilfelle..... (Han hadde nok vært borti blonde jenter før...)
Han plugget den i ibooken og den lyste grønt og fint...
"Helt i orden den her" sa han med et sukk...
Jeg rødmet og prøvde å forklare meg og sa at jeg var helt sikker på at den ikke virket da jeg var hjemme..
"Mm.. kan tenke meg det" sa han før han fortsatte "Har du noen andre problemer?"
Jeg: "Med dataen?" (vi snakket jo om lader så var ikke sikker på om han mente problemer med laderen eller dataen...)
Han: " Nei, personlige problemer! Ja selvfølgelig med dataen!"...
Jeg sa nei og unnskyldte meg for å ha brukt tiden hans og prøvde igjen og forklare at den ikke virket da jeg var hjemme...


(Macmannen var hyggelig altså... men flaut allikevel...)

Kinesisk

Jeg tar faget kinesisk kultur og historie, men læreren er kinesisk og prater engelsk på kinesisk, så det er ingen som forstår hva hun sier.
Første time var klassen på rundt 15 stk og neste time var vi nede i 5 personer.
Jeg har ikke mulighet til å droppe faget, så jeg bruker tiden til å prøve å lære meg kinesisk i stedet.

Jeg har blant annet funnet mitt kinesiske etternavn: Ying.

Ellers har jeg lært at Zhang Wei er det mest populære navnet i Kina og deles av 290 607 personer.

? Arashi - Love So Sweet

Dette er favorittsangen til barna i vertsfamilien min og den spilles døgnet rundt.
Må innrømme at jeg liker den godt jeg også.

Flytte til Moss?

Dette kan Moss tilby:

18.643 kvm strandareal som blir vedlikeholdt av kommunen
110 små og store parkanlegg, 28 forskjellige trearter. (tot. 1690 trær)
15 idrettsbaner
1 idrettshall m/ bad og svømmehall
2 kombinerte teater- og konsertsaler
1 kino m/5 saler
6 kunstgallerier
5 fontener
2 museer
56 idrettslag og klubber med alt fra fotball, friidrett, skøyter, seiling, ridning, sjakk, skateboard osv. osv.
3 barnekor
3 ungdomskor
3 mannskor
2 damekor
2 blandakor,
2 sangskoler
8 korps
3 orkestre
84 foreninger med "forening" i navnet
6 kommunale fritidsklubber
8 private fritidsklubber
10 kommunale barnehager
53 restauranter/kafeer hvorav 50 med sjenkeløyve
3 hoteller
3 videregående skoler

hentet fra http://www.mossby.no/flytte.phtml

Lærer noe nytt hver dag seru..

Har lært 3 nye ting siste tiden som jeg gjerne vil dele med dere uvitende.

1. Hvorfor drikker man grønn te til sushi?
Fordi i gamledager kunne man risikere at den rå fisken var dårlig, og grønn te inneholder masse C-vitaminer så derfor var sjansen mindre for å bli dårlig visstnok.

2. Hva er poenget med uroer man henger ute?
I Kina er det varmt, saa uroen skulle varsle om når det er litt bris ute så de kunne få den med seg.

3. Hvorfor kommer det lime med coronaen?
Fordi fra gammelt av i Mexico, eller hvor den nå kommer fra, så var det varmt og masse fluer, så de puttet en limebåt på toppen for å hindre at fluene satte seg på flasketuten.

Aiaiai... hvis dere ikke visste det fra før da, så var dette dagens lille hjerneoppgradering.

Kwansei Gakuin University

Her er noen bilder fra campus. De ble tatt en regnvaersdag i sommerferien da det ikke var noen folk der saa det ser ikke saa hyggelig ut som det kan vaere paa en solskinnsdag med yrende liv.. Men fint er det naa allikevel. Liker spesielt godt aa gaa paa en skole med palmer. Et godt tegn paa at man er paa riktig sted mener naa jeg.



Klokketaarnet som spiller musikk om morgenen naar vi kommer og naar klokken er seks og vi boer gaa hjem.



En av fakultetsbyggene.



Vei



Sitte-ute-omraade ved en av butikkene



Ved samme omraade har alle klubbene og foreningene hvert sitt sitte-omraade hvor de henger ut i pausene. Dette er tydeligvis bordet til en musikk/band-klubb.



Paa vei til den japanske hagen







Den japanske hagen



Vei



Biblioteket

Arashiyama

Postene nedenfor er fra forrige uke.. de kom bare ikke ut foer naa.
Men dette er helgens utflukt.
Loerdag dro vi til Arashiyama, et kjent sted nord for Kyoto.
Masuda spurte meg hvor jeg ville dra denne helgen og jeg hadde hoert saa mye om Arashiyama dette aaret at jeg sa jeg ville dra dit for der hadde jeg ikke vaert.
Saa hele familien ble stuet i bilen og vi kjoerte en times tid for aa komme dit.
Saa....
Etter ca 15 minutter sight-seeing gaar det opp for meg at jeg har vaert der en hel dag foer med Julie for 2 aar siden.
Jeg hadde selvfoelgelig ikke samvittighet eller mot til aa si noe om min nye erindrelse til Masuda familien saa jeg latet som om jeg saa alt for foerste gang og var svaert imponert.
Men det ble vanskelig aa forklare hvorfor jeg paa doed og liv skulle bort til en liten froskefontene litt utenfor loypa. Jeg ville nemlig ta bilde av den og sende til Julie fordi vi hadde det veldig artig med den forrige gang... men jeg skulle jo egentlig ikke vite om den saa jeg maatte improvisere litt. Men jeg fikk vilja mi til slutt og jeg fikk tatt bildet.
Vel,
vi gjorde en ting vi ikke gjorde forrige gang og det var aa ta et gammeldags tog som gikk oppe i fjellsiden. Paa toget kom det plutselig en gammel japansk demon av noe slag som ble veldig opptatt av at jeg kom fra Norge og ville snakke ski.
Jeg vet ikke saa mye om ski saa samtalen med demonen ble kort.

Vi vandret rundt og tittet paa templer og spiste japansk godis og snacks, foer vi dro inn til Kyoto for aa spise beste ramen jeg har smakt her i Japan. Fantastisk godt.


Dette er bollen med ferdigspist ramen:)
Gaku hadde planlagt en severdighet til etter lunsj men jeg og resten av familien sovnet i bilen saa vi dro bare hjem.
Naa skal det sies at forhistorien var at jeg var paa fest fredag kveld paa Cafe Le Ciel en av stam cafeene mine her, der mange av de nye internasjonale studentene var samlet. og det ble sent.
Paa vei ut av doeren paa vei til fest sier Shizuka: "Ha det goy! Men ikke for goy, du skal opp klokken 7 i morgen tidlig!"
!!!
Artig med aktiv familie men hver ting til sin tid...



Japansk tagging paa bambus



Nodoka og meg








Blind dame paa park-sight-seeing... interessant.

Sykkeltur

jajaja...
Så var det mandag.
Men ingen vanlig mandag for denne mandagen var helligdag. Gudene vet hva slags dag det var, her er det helligdager ca hver annen uke, men fri var det nå.
Så da var det selvfølgelig ut på tur igjen.
Vi kjørte en times tid innover og oppover i landet og havnet på en plass jeg ikke aner hva heter. Blir litt lat når man blir dratt med rundt sånn. Glemmer å tenke over hvor jeg befinner meg.
Der leide vi sykler og fikk dem fraktet med buss opp til toppen av en dal. Så kom bussen ned igjen og så ble vi fraktet opp til toppen av dalen.


Der var det en kunstig akebakke. Eller det var en kunstgressakebakke. Så vi akte opp og ned der en stund og så var det lunsj.





Etter lunsj startet vi sykkelturen nedover. Fantastisk å bare ha nedoverbakke!
Ruten var lagt opp sånn at det var mye å stoppe og se på underveis så vi brukte hele dagen. Inkludert det at det begynte å pøseregne to ganger så vi måtte stoppe og vente under buss-skur og spise kjeks til det klarnet opp.
Kanami og Seika tryna med sykkelen og skrapa seg skikkelig opp men tøffe som de er bare lo de og syklet videre. Ålreite unger. Lille Nodoka satt bakpå hos Gaku og var blid som en sol hun også bare hun fikk plukket litt blomster underveis.
Det var kjempefin natur og fint å ha sett skikkelig japansk bondeland, med gårdsbruk og gamle hus.

Idrettsdag

Søndag var det idrettsdag for skolen til Seika og Kanami. Det betydde at det var opp og hoppe igjen klokken 08:00 og ut på tur igjen. Riktignok ikke så langt men.
Idrettsdag i Japan er ikke som idrettsag i Norge. Det minnet om gardens oppvisningsnummere du kan se på tv før 17.mai kombinert med trim-programmet som gikk på NRK da jeg var liten til stor begeistring for 4-årige meg og andre pensjonister. (Det der hvor de trimmer ved å vifte med tørkler og sitte på en stol og løfte en fot om gangen... )
Anyway..
Alle foreldre og besteforeldre og andre interesserte hadde møtt opp på skolens idrettsplass for å bivåne deres håpefulle i ymse aktiviteter.. jeg kan nevne blant annet tautrekking, tørkledanser, duskedans, stafett, stor ball, liten ball, rokkering, og trommedans.
Og vi leker ikke idrettsdag her i landet, her var alt koordinert ned til minste detalj. Det var helt sinnsykt å se fks rundt 50 1.klassinger danse og gå i parader HELT synkront og uten det minste tulleball og uten at noen voksne ledet de. Ligger nok en del øving og disiplinering bak det.
Jeg ble hivd inn på banen under foreldre/barn-øvelsen der vi skulle stå i en stor sirkel og frakte en megaball over oss på crowd-surfing-vis. Ballen var diiiiger og meiet ned unger i øst og vest, men artig var det.
Etter 5 timer i solsteken på en grusbane var jeg rød som en kreps og allierte jeg meg med en også så godt fornøyd minstemann på 4 år og gikk hjem. Hjemme lagde vi kakigori, knust is med jordbærsirup, slush-aktig greie, og så på TV.
Shizuka (mor i huset) var for sliten til å lage mat da hun kom hjem så vi hoppet i bilen og kjørte til en sushi-restaurant i stedet for middag.
Der ble jeg utfordret til å spise all verdens vonde ting til stor glede for resten av familien. Fyttikatta så vondt noe mat kan være! Det er vanskelig å forstå hvordan de får det til noen ganger...
jaja.. Japan er jo artig lell..






Stolt mor




Stor ball


Kanami loeper



Seika loeper