Mumbai

Flyturen til Mumbai var ikke artig. Mye turbulens og dårlig vær. Vi landet sent på kvelden og hadde fått bekreftet pick-up på flyplassen av hotellet.
Det er nå midt i monsoon season her i India, så det fosset ned. Flyplassen virket som var bygget av papp så tak og vegger lakk og var foldet pga fuktigheten. Taket var grønt, men det var ikke pga maling.
Ankomsthallen var desverre utendørs, så vi ble klissvåte i løpet av sekunder før vi fikk løpt under et tak lenger unna. Mens jeg passet på bagasjen under tak gikk Lucky rundt for å finne navnene våre på tavlene som sjåførene fra de forskjellige hotellene holdt opp. 1 time senere, fortsatt ingen sjåfør og vi hadde hverken telefonnummer eller adresse til hotellet. Det viste seg at navnet på hotellet vårt var rimelig populært så det fantes et hav av forskjellige versoner av det, så det holdt ikke med bare navnet heller.
Vanligvis ville man jo bare hoppet i en taxi og kjørt til hotellet selv, men det i seg selv er litt av et prosjekt i Mumbai.
1. Taxi'ene er så små at bagasjen blir tauet på taket, noe som ikke vi var så lystne på i pøsende regn.
2. Taxi'er må forhåndsbetales fra et kontor hvor køen var uendelig og alle brukte minst 10-15 minutter hver på å krangle om prisen før de ble enige.
3. Ankomsthallen/plassen utenfor flyplassen var et kaos uten like, så vi hadde et håp om at sjåføren var der et sted og at vi bare ikke kunne finne hverandre.

Etter 2 timer hadde brikkene falt på plass, sjåføren fra hotellet var garantert ikke tilstede, prisen på taxi'en hadde blitt forhandlet og betalt, og bagasjen hadde mirakuløst fått plass på innsiden inkludert oss. Vi ba i første omgang om å bli kjørt til et stort kjent hotell for så å ta det derfra hvis vi var så heldige å få tilgang til internett, men det viste seg så at taxisjåføren visste hvor hotellet vårt lå. Vi tok det med en klype salt og etter å kjørt rundt i Mumbai i over en time var vi veldig nysgjerring på hvilken av slektningene hans vi ville ende opp hos.
Men vi kom fram de vi skulle til slutt.

Mumbai var skuffende.
Jeg hadde nok alt for høye forventninger. Jeg hadde forestilt meg eventyr-india med masse farger, lukter,krydder, yoga, røkelse og templer, hvite kuer i gatene og dansende slanger i kurver og menn med fløyter. Det var ikke så mye av det. Mumbai var skittent og grått. Som i Vietnam var nesten alle bygninger flotte, men slitte og skitne og tydeligvis ikke gjort noe med siden de ble bygget.






Da vi skrudde på nyhetskanalen neste morgen fikk vi opplyst at det hadde gått av 4 bilbomber dagen før og at 18 nye var funnet denne dagen... Skoler, kjøpesentere og kinoer ble stengt.
Turistfeller var også utpekt som nye mål, så vi bestemte oss for å fokusere mest på spising i dette landet også, men etter å ha spist på alle slags steder og retter gjennom Vietnam og Thailand var magen ikke helt i balanse da vi kom til Mumbai så det gikk i skytteltrafikk mellom curry-restaurantene og nærmeste do, noe som også begrenset aktivitetsnivået disse dagene.




Av severdigheter fikk vi sett the Gateway of India



the Taj Mahal Hotel




og Hajiari daga