cathrinelindblom.com: januar 2008

Koji Kondo, japansk komponist som lager Nintendo-musikken

Fant denne artikkelen på Wikipedia så kan lese mer om han der.

Kondo was born in Nagoya, Japan. He took to music at an early age, writing simple tunes for fun even when young. At seventeen years of age, he decided to pursue music professionally. He undertook classical training, and he learned to play several instruments.

In the 1980s, Kondo learned that a company called Nintendo was seeking musicians to compose music for its new video game system, the Famicom (Nintendo Entertainment System outside Japan). Kondo had never considered writing video game music before, but he decided to give the company a chance. He was hired in 1983.

Kondo found himself in a totally different environment at Nintendo. Suddenly, he was limited to only four "instruments" (two monophonic pulse channels, a monophonic triangle wave channel which could be used as a bass, and a noise channel used for percussion) due to limitations of the system's sound chip. Though he and Nintendo's tec

hnicians eventually discovered a way to add a fifth channel (normally reserved for sound effects), his music was still severely limited on the system.

Kondo has stayed with Nintendo through various consoles, including the Super Famicom (Super Nintendo outside Japan), the Nintendo 64, the Nintendo GameCube, the Nintendo DS and most recently the Wii. These latter systems have vastly improved Nintendo's audio capabilities, and Kondo today composes music with CD quality sound.

Koji Kondo attended the world-premiere of PLAY! A Video Game Symphony at the Rosemont Theater in Rosemont, Illinois in May of 2006. His music from the Super Mario Bros. and The Legend of Zelda series was performed by a full symphony orchestra. This event drew nearly four thousand attendees.

Cathrine

Dagbladet hadde akkurat en artikkel om populære navn i 2007..

Joda, stemmer det... Født 1983...

para para leksjon

para para video

Para Para - synkrondans

I går var jeg på noe av det sprøeste jeg har opplevd her i Japan.
Jeg skulle møte Connor (kompis fra Kangaku) i Shinjuku for å spise middag og han forteller meg at han skal ut på en Para Para - klubb senere og lurer på om jeg vil bli med. Halleluja!
Jeg så nemlig et reiseprogram for noen år siden om Tokyo hvor de tok for seg mange sære ting som finnes i undergrunnsmiljøer i Tokyo. Blant annet Para Para. Jeg husker jeg satt og måpte og tenkte "Japanere er gærne ass.."
Og i går fikk jeg sjansen til å oppleve fenomenet på nært hold!
og ja.. japanere er gærne.

Para para er en dansestil som dukket opp på 80-tallet i Europa, Para para er synkrondansing der man bare beveger beina fra side til side og danser kun med hendene. Dansen er ferdiglagde rutiner til faste sanger og alle danser på likt. Kan minne om line-dance, bare uten beina og til pop-musikk. Vanligvis Euro eller j-pop. Man har også trance-versjoner.

Stedet var en stor klubb i Shinjuku, 100kr for å komme inn og åpen bar.
Connor møtte to kjente der, en amerikansk jente som bodde i Tokyo og jobbet som engelsklærer og en britisk historiestudent som var kommet til Tokyo for 2mnd KUN for å danse para para.
Han fortalte at han hadde vært på para para events hver kveld i disse 2 månedene, med søndagen fri. I morgen reiser han hjem.
Dansene hadde han lært seg fra DVD'er han hadde bestilt over nettet.
Connor fortalte meg at det danses ca 100 forksjellige danser, eller rutiner som det heter på para para språket, på en kveld. Han kunne ca 400 forskjellige danser, både Euro og techno stil. Vanligvis velger folk seg en av gruppene som de liker å danse til og som de lærer rutiner til. DJ'en veksler på de to sjangerne, ca 30min, på hver, og da det er bytte går alle på dansegulvet og setter seg og den andre gruppen går på. Fascinerende!

Connor og den britiske fyren var veldig opptatt av å bli tatt bilde sammen med diverse folk, og jeg fikk vite at de var para para kjendiser som hadde gitt ut DVD'er eller som var kjente koreografer. Disse to karene var de som hadde gitt ut koreografien til det meste som ble danset den kvelden.

Halvveis i kvelden stanset musikken og alle flokket seg og satte seg foran scenen og dro opp mobiltelefonene sine.
Det var tid for kveldens leksjon og alle filmet for å lære den nye rutinen til neste event.

Fra venstre: Connor, britisk fyr, en japaner.

Munch og Henriette i Kobe

Stoort Munch-reklamebanner i taket i en av Kobes handlegater.

Hyogo Prefectural Museum of Art

Etter jobb var det øl og gyoza på stamstedet med Henriette

Stamstedet er en knøttliten gyoza-restaurant vi alltid går til og de som jobber der er utrolig hyggelige.

Ustekte gyoza

Her bor jeg foreløpig

Har leid meg et rom i et guesthouse i Nerima.
Dette er fellesarealet.

Selve rommet er så lite at det kanpt er plass til å ta et bilde så det dropper jeg, men rommet er helt framme der døren står på gløtt.
Men her er et kart over hvor det er. Øverste kryss. Det nederste er der jeg jobber.Kan klikke på kartet for å få det større.

Munch, visum og Japan Philharmonic Orchestra

I morgen tar jeg nattbussen til Kobe for å plukke opp mitt nye visum. Japanere er fryktelig firkantete av seg så de kunne ikke overføre saken min til Tokyo, men jeg måtte komme til Kobe bare for å plukke det opp og så dra tilbake tigjen. Herlig.
Men det passer i grunn bra for Munch-utstillingen som nylig var kjempesuksess i Tokyo har nå flyttet seg til Kobe og Hyogo prefectural museum of art, som også forøvrig er et veldig flott museum i seg selv tegnet av Tadao Ando, han som også har tegnet den spesielle kirken jeg har skrevet om i en post litt nedenfor.

Og jeg er også så heldig at jeg får gratisbilletter fra jobben:)
Etter noen øl med Henriette i Kobe tar jeg nattbussen tilbake til Tokyo igjen for på lørdag klokken 2 har jeg fått en eksklusiv gjestebillett for å se Japan Philharmonic Orchestra som spiller i Suntory Hall. (Som har et av av verdens største orgler
Ny jobb fører jammen med seg mye artig.

Kenneth Ishak spellemannsprisnominert!

Kenneth har blitt nominert til Spellemann i kategorien årets mannlige artist og det er jo absolutt verdt å nevne.
Dette er kanskje ikke den mest kjente av låtene, men det er den eneste som har musikkvideo for øyeblikket.
I tilegg har Maria blitt nominert for plata Pust i åpen klasse.
Heia begge to!

Ny mobiltelefon adresse

Jeg fikk så voldsomt mye spam på forrige adressen, så nå har jeg gjort den litt lenger og mer vestlig: cathrine.lindblom.moss@softbank.ne.jp
Den forrige er dermed ikke lenger i bruk. slett slett.

Bygninger i Tokyo

Jeg har ikke så mye å gjøre om dagen så jeg har trasket rundt i Tokyos gater og tittet og tatt bilder. Tenkte å lage en egen bildeblogg med bare hus og bygninger, men har ikke fått til det ennå.
Foreløpig ligger lørdagens fangst i denne midlertidige bloggen.
Blogger.com egner seg ikke som bildeblogg så jeg prøver å finne en annen løsning, men har ikke funnet noe ennå..

Yoyogi Building

Jeg tok dette bildet i september da Therese var her, men nå fant jeg interessant info på Wikipedia om tårnet som jeg ikke har visst.

Klipp og lim:

- The NTT DoCoMo Yoyogi Building houses few offices, but contains mainly technical equipment (switching equipment, etc.) for NTT DoCoMo's cellular telephone service.
- Solar energy is partially used to power the building.
- Despite its height, the building is "only" 25 floors above ground. Indeed, the top half of the building is actually empty and acts like a giant antenna.
- A garbage separation system employed within the office helps to reduce waste and increase the recycling rate.
- The waste water is recycled for reuse, and alongside rainwater is used in the building's toilets.
- The upper portion of the building features colored lights which tell people whether or not to be wary of rain.
- The clock atop the building was installed in November of 2002 to celebrate the company's tenth anniversary. The NTT DoCoMo Yoyogi Building is the tallest clock tower in the world.

Og jeg som har irritert meg over hvordan de sløser med strømmen i disse store byggene... Mye unødvendig irritasjon gett.

Alene på en benk

I dag har jeg vært ute og gått.. Jeg gikk fra Shibuya til Shinjuku som er 4 tbanestopp og ca 3 timer inkl litt butikktitting og fotografering.
Mellom Shibuya og Harajuku fant jeg denne lille karen alene på en benk. Husker jeg hadde en sånn en da jeg var liten, men husker ikke hva den heter.

Go Ape!

Ny stilig butikk i Shibuya.

Arkitektur

Holder på å lese meg opp på japansk arkitektur nå, og typisk når jeg har flyttet derfra kommer jeg over denne stilige kirken "Church of the Light" i Osaka designet av Tadao Ando.. Ville vært artig å ha sett hvordan det oppleves med det lyset på ordentlig.

Japansk Snack emballasje

Kom over en side som heter PingMag som tar for seg japansk snack emballasje.

Siste dag med Masuda

Mandag var fridag her i Japan og det passet bra for det var siste dag jeg var sammen med Masuda familien. Kvelden før ga de meg en bunke reiseblader og ba meg velge et sted jeg ville dra til. Jeg pekte på en side i katalogen for Hyogo prefecture og
det var visst et stykke unna for allerede klokken 6 om morgenen dagen etter kjørte vi avsted.
jeg sovnet i bilen og sa jeg våknet var det snø! Masse snø!
Ungene ble spinnville, men da vi kom fram til den lille byen så var det mer regn enn snø.

Det var en gammel by med et lite slott, tempel og masse matbutikker. Var fint og kaldt.

Så dro vi vider til neste på listen, en by med naturlige kilder så man kunne stoppe her og der og putte bena i kokende vann. Siden det var så kaldt var det skikkelig digg.

Man kunne også kjøpe egg som vi kokte i vannet og spiste med skje. Det er ikke vanlig å spise egg på den måten, (jeg mener bløtkokt med skje), i Japan så akkurat det var en større opplevelse for dem enn for meg.

Så kjørte vi et stykke til for å stå på skøyter ute. Det er heller ingen hverdagsaktivitet i Japan, så Masuda familien var som bambi på isen. Veldig gøy.

Vi gikk i nesten to timer, før vi kjørte tilbake til byen med de varme kildene for å gå på onsen, bad.
Det var en latterlig varm opplevelse.
Så kjørte vi til en sushi restaurant og spiste middag og så bar det hjem. Vi var hjemme ved 22-tiden og alle var enige om at det hadde vært en fiiiin tur..

Fuji san

Begynner å bli noen måneder siden nå, men jeg så endelig Fuji san!
Riktignok fra et togvindu, men en vakker dag skal jeg klatre til toppen på egne ben.