Welfare Day
Jeg henger litt etter så her kommer noen bilder fra forrige uke. På tirsdag hadde vi velferdsdag og hele staben dro ut på tur. Vi dro til et sted som jeg ikke husker hva heter men der de har et veldig gammel sake-bryggeri.  Like ved holdet de på å legge om taket på et gammelt japansk hus. Det er første gang jeg har sett hvordan de gjør det og de sa takleggerne hadde kommet langveis fra siden det er en helt spesiell teknikk som må brukes for å legge et godt stråtak.  Dette er inngangen til bryggeriet. Selve bygget var 500 år gammelt og over inngangen hadde de et lite shrine der sake-gudene bor. Hver morgen må alle ansatte stille seg opp under her og bukke til gudene og ønske en god produksjon før de tar til arbeidet.  Dette er vellagret sake. For hvert år den ligger lagret på flaske her kan de håve inn den nette fortjeneste på hele 5 kr pr flaske.  Vi spiste en lett 10-retters lunsj på en restaurant langs denne elven.   Kalligrafien over døren sier visstnok noe sånt som at "Morgensolen har avløst måneskinnet i over tusen år" og budskapet er i følge sjefen "Don't make a fuss".   Så bar det opp til fjells, Mount Mitake, og vi gikk en løype som tok ca 3 timer. Veldig fint å være ute i naturen igjen og få litt frisk luft.     
Ny eiendel
  Fikk skjorte etter å ha vært modell for dem. Mitt første designerplagg.
Uniqlo goes Norwegian
 Tøffere bilde finner du her, men pga flash så får jeg ikke lagret det. Mer om Uniqlo på Wikipedia.
tokyo bicycle parking tower
Danskene
Forrige helg fikk jeg en god dose skandinavia. Jeg tok med meg de to besøkende journalist-studentene ut på fredag og inviterte med gjengen med trainéer fra den danske ambassaden. De er fire stykker der og de inviterte med seg en svenske og en brite også. Så vi var en fin gjeng som møttes for fredagspils.   Niklas og Stephan var såvidt oppegående etter en fin blanding av jet-lag og to-dagers fyll.   en rød danske  så introduserte jeg gutta for karaoke. alltid en slager.   
Norway Friendship Yacht Race
 I dag tidlig klokken 08:00 tok vi toget til Enoshima, sør for Tokyo nær Mt. Fuji, for å delta på årets Norway Friendship Yacht Race.  Det er Enoshima Yatch Club som arrangerer i samarbeid med Norway Japan Society for i år 7. år på rad, og ambassaden var selvskrevne gjester. Vi nøyde oss med å overvære begivenheten på dekket til en tilskuerbåt, men det blåste såpass mye at racet ble avlyst etter bare en times tid. Det gjorde egentlig ikke så mye for jeg skjønte ikke stort av racet uansett, det var bare et virrvarrr av joller som gikk under én etter én. Jeg ble forresten litt skuffet da vi kom fram, for jeg tenkte store flotter Antibes-yacht'er, men det var bare vanlige seilbåter..   Vel, uansett. Det var utrolig digg å komme seg ut av Tokyo og få litt frisk luft i lungene og roser i kinnene. Jeg ble til og med litt solbrent på nesen. Etter racet var det snacks i loungen på Yacht-klubben og så ble vi tatt med på guidet tur opp fjellet på Enoshima. Legenden sier at det bor en drage der og at fjellet er hellig. Vanlige mennesker tok trappene opp, men vi ble guidet opp rulletrappen. Følte meg nesten litt snytt for gåturen opp er jo halve opplevelsen.   Ring man bør gå gjennom. På toppen ble det servert lunsj og så bar det ned igjen til premie-utdelingen hvor også ambassadøren hadde dukket opp for å gratulere vinnerne.   Det hele var over ved tre-tiden så vi tok Romance Car tilbake, et helt vanlig hurtigtog men som går forbi en del turist-steder og det synes japanerne er bra for dating så de har døpt toget Romance Car. I shinjuku hadde de sperret av gaten for biltrafikk så man kunne gå der. Det var ganske spesielt.  Minibank. Holder ikke med én her i gården. 
Trangt
Som en fortsettelse på posten under. Jeg glemmer ofte hvor mange folk som egentlig bor her. Ikke det at jeg synes det er folketomt her, neida, det å ta morgentoget er et mareritt og jeg erger meg stort sett hver dag over at det er folk aboslutt overalt, i hopetall. Men mer det at forskjellen på mye folk, og VELDIG mye folk er lite merkbar. Fks spurte en journalist-student som er på besøk nå om det er mest folk ute på fredagene eller lørdagene her. For meg er det helt umulig å si for det er fullt uansett. Gatene er smekk fulle, så om det er mer fullt den ene dagen merkes egentlig ikke. Fullt er det samme hvilken dag det er. En annen ting jeg ikke helt har vært klar over før i går, var hvor mange som egentlig bor i området akkurat der jeg bor. Jeg bor i Nerima, noe som jeg anser som litt tettsted-aktig i utkanten av Tokyo. Lite og hyggelig lokalsamfunn har jeg tenkt. Mye roligere og folktomt i forhold til Tokyo "sentrum". Helt til jeg sjekket opp Nerima på wikipedia i går. Det bor 700 000 mennesker i nabolaget mitt... Dvs 14 500 mennesker per kvadratkilometer. Oslo har rundt tusen... Så joda, det er en del folk her. Så at det er et par gærninger blant 127 millioner må man vel bare regne med.. Men jeg står uansett aldri ytterst på perongen.
Et sykt land
Bladet Metropolis, engelsspråklig magasin for folk som bor i Tokyo, som kommer ut en gang i uken, har på side to alltid en oppsumering av ukens begivenheter. Man glemmer det ofte resten av uken, men når jeg leser denne spalten blir jeg alltid minnet på hvilket sykt land dette er. Her er ukens begivenheter fra nyhetsbildet: It was a big week for knife crimes in Japan. Good thing this is such a “safe” country, as my Japanese friends are so fond of telling me...
In Mito, a 24-year-old man who went on a stabbing spree that left one person dead and seven injured told investigators he had initially intended to kill his sister and then planned to attack a primary school.
In yet another case of bungled police work, eight plainclothes officers patrolling the train station where the stabbing rampage took place didn’t carry radios that would have allowed them to communicate with each other.
A cab driver was found dead in his taxi in Yokosuka after being stabbed in the neck with a kitchen knife. A US Navy sailor, whose credit card was found in the taxi, was being held on a charge of desertion.
A man in Chiba was stabbed in the abdomen by a guy who demanded money and made off with his bag and cellphone. The police cleverly determined it was a case of robbery-assault.
In Nagoya, a woman was taken to hospital with a fruit knife protruding from her body after being literally stabbed in the back by a stranger riding by
on a bicycle.
A 17-year-old male high school student was arrested after stabbing a girl in the stomach in Iwate Prefecture.
A fresh arrest warrant was served on 58-year-old Ryoji Kagayama, currently in detention on another murder-robbery charge, for stabbing a young Chinese woman to death with a kitchen knife in Osaka in 2000.
An 18-year-old boy pushed a stranger to his death in front of an oncoming train at Okayama Station. The assailant, who later said he had gone to the station “hoping to stab someone,” had a kitchen knife stuffed inside his shoulder bag.By Reg Dunlap/ Metropolis
Steike ta.
Dere hjemme har kanskje sett dette før meg, men i Dagbladet i dag står det jammen meg en artikkel om samme mannen som jeg fikk hilse på for to uker siden. Johnnie Walker/Joni Waka. Les her
Kanagawa
Søndag dro vi til Kanagawa for å se på en tradisjonell festival de har der. Jeg hadde forberedt meg godt og skrevet opp alle togtidene og togbyttene. Så alt gikk på skinner helt til vi satt på det siste toget og Lucky spurte om hvor vi skulle gå av hen. Jeg hadde skrevet ned alt fram til det, men jeg hadde helt glemt å tenke på hvor vi egentlig skulle hen så destinasjonen hadde jeg ikke skrevet noe sted. Men vi visste jo vi var på rett tog hvertfall. På ett av stoppene stod det voldsomt med folk på perrongen så vi trodde kanskje det kunne være der, men på den andre siden så er jo dette Japan så folk er det jo overalt. Merkelig nok, to stopp etter så snudde plutselig toget og begynte å kjøre baklengs, så da hoppet vi likeså godt av der hvor det hadde vært mye folk, for det virket som det beste alternativet. Det var fortsatt like mange mennesker på perrongen og de fleste var utlendinger. De hadde derfor ikke samme flotte folkeskikken til Japanerne så de begynte å strømme inn i vognen uten å la folk få gå av først. Jeg kom meg av til slutt men dørene smalt igjen rett bak meg så Lucky ble igjen på toget. Litt kjipt med tanke på at det var kun ett tog som gikk fra den ene enden til den andre. Det tok med andre ord en liten stund før han kom tilbake. Da vi endelig kom oss ut av stasjonen kom vi til en død by. Det var ikke liv å se noe sted. Vi fant til slutt souvernir-gata, det finnes alltid en souvernirgate i japanske byer virker det som og de leder alltid til et tempel. Og tempel betyr festival-område. Vi spurte i første bod og fikk beskjed om at den var ferdig for en time siden. Oh well, shikataganai. Ingetingågjøremedet. Vi fant en yakitori-bod, spiste en pinne med kylling og løk, dro på mcdonalds og kjøpte en mcflurry, og dro hjem. Hvertfall nesten, på perrongen kom vi på at vi hadde glemt mobilen i en butikk vi hadde lagt den til lading, og måtte gå tilbake igjen. Så dro vi hjem. Og alle var enige om at det hadde vært en skikkelig bortkastet søndag.     
 Dette er restauranten vi var på etter visningen. Den ligger i 47. etasje og hadde sinnsykt flott utsikt. Maten var selvfølgelig knall og jeg var glad jeg slapp å betale. Se flere bilder fra stedet her.
Johnnie Walker: Cat killer.
I kveld skal jeg på åpningen av 101TOKYO Contemporary Art Fair 2008. Ambassaden er en av støttespillerene så jeg og sjefen skal på V.I.P åpning i kveld. Vi er også invitert til middag og fest etterpå med Johnnie Walker, kurator for The A.R.T. Collection. Og gjett hvem denne Johnnie Walker er!!???? Han er samme Johnnie Walker som i Murakami's "Kafka on the Shore"!! Kattespiseren! På ekte er han heldigvis vegetarianer, men det er HAN!! Wohooo!!!
|
