cathrinelindblom.com

Dopapir herfra til evigheten

I Amerika handler man stort.
Derfor har vi 50 doruller i skapet.

Welcome to Stanford!

Therese er på besøk.

Skadelig tidsfordriv

Det er uvant å ikke gjøre noe som helst.
I begynnelsen var jeg ekstremt rastløs, nå har jeg blitt lat, fet og emosjonell.
Mye takket være sofa'n, Ben & Jerry's Ice Cream og dramaserier.
Jeg lurer på om det kan være skadelig å se for mye drama. Jeg har sittet inne i nesten en uke og sett flere sesonger Grey's Anatomy back-to-back, og det kan ikke være bra. Det er ment at man skal kun se én episode ukentlig så dosen dramatikk pr episode er deretter. Når man ser ca 6 timer på en dag med lidenskap, sjalusi, krangling, intriger, spenning og kjærlighetssorg, når man i tillegg har evnen til å leve seg veldig inn i historien, så tar det på.

Så nå er det stopp. Inntil jeg får tak i sesong 3.

Roadtrip

Henriette har vært på THE roadtrip denne måneden. Hun fløy inn til Boston, leide en cabrolet og kjørte på kryss og tvers over til vestkysten.
Heldigvis kom hun på besøk til oss til slutt og da jeg så bilen ville jeg også på tur.
Så jeg fikk sitte på til Los Angeles! Tjohoo! Tidenes biltur! (kun slått av Hoa, Joa og mitts dristige kjøre-fra-Lillestrøm-til-Sahara-prosjekt for to år siden.)

Jeg lar bildene tale for seg:

Henriette har familie i LA som åpnet huset sitt for oss. Og det var litt av et hus.
De eier tilfeldigvis en bagel-kjede så dagen etter fikk vi sinnsykt gode ferske bagels med laks og kremost. Etter frokost var det tid for en dukkert i svømmebassenget og så bar det til Hollywood!

Og så måtte jeg hjem.

San Francisco

Var en kjapp tur i SF forrige helg også etter at vi hadde vært i Berkely.
De fine trikkene var som forventet et høydepunkt.

Et annet høydepunkt var Fisherman's Warf og alle sjøløvene som solte seg der.

I SF har de by-guiding på Segways. Det så både tåpelig og morsomt ut.

Jeg likte SF veldig godt og skulle nesten ønske vi bodde der i stedet for i Stanford, men på en annen side så er det også hyggelig å ha et sted å glede seg til å dra på weekend-utflukt til, og vi har det jo ganske greit i Stanford også.

Berkeley

Forrige helg dro vi til Berkeley for å møte to venner vi studerte med i Japan. Jordan jobber i Berkeley og Paul kom inn fra Stockton lenger øst.
Først på programmet stod Cheese Board Pizza, et legendarisk pizzasted i Berkeley siden 1967. Det er et kollektiv på ca 20 personer hvor alle har like mye makt, ingen sjefer - ingen ansatte.
De lager kun en type pizza om dagen og det er alltid kø og fulle hus så folk slår seg ned i gresset i midtrabaten på veien utenfor.

Jeg hadde sett for meg at Berkeley i disse dager bare var som alle andre amerikanske byer, men da vi kom dit var det lett å se for seg hvordan Berkeley må ha vært på 70-tallet. Hele byen var fortrsatt dominert av caféer med kun organisk mat og grønnsaker, 2nd hand butikker, platesjapper og gitarspillende hippier. Det rare med Berkeley var at her så hippiene på en måte mer ekte ut. Man fikk en følelse av at det var en full livsstil og ikke bare en fase. Men hvorfor de absolutt må gå med de samme klærne og hårsveisen som for 30 år siden bare fordi de ønsker fred i verden og sunn mat skjønner jeg ikke...

Det beste var at folk la ut bøkene sine på fortauet utenfor når de hadde lest dem, så man kunne gå rundt og plukke opp bøker man hadde lyst på helt gratis.
Husene var heller ikke som andre steder.

Selve universitetsområdet var veldig fint.

Vi var der på en lørdag så Bears, laget til Berkeley, spilte hjemmekamp så hele byen var samlet på campus for å ha piknik før kampstart. Og er man i Rom så...

Man fikk inntrykk av at studentaktiviteten var noe høyere enn gjennomsnittet da man så denne oppslagstavlen på skolen

Jeg så det ikke med mine egne øyne, men fikk fortalt at på skoleområdet finnes det en stor sirkel der det visstnok ikke gjelder noen lover på innsiden. Så det blir blant annet brukt som "røykehjørnet".
Et annet Berkeleyfenomen er noen unge mennesker som har bodd i noen trær på skoleområdet i 2 år for å hindre at de blir hogget ned til fordel for å bygge nytt treningssenter. Polititet har prøvd å dra ned et par av dem for skolen har fått ordnet det slik at tresittingen har blitt ulovlig, man kan også bli arrestert for å gi de mat, vann eller klær.

Jeg derimot fikk mat, min første burrito.

Kvelden tilbrakte vi i leiligheten til Jordan for vi glemte helt at Paul var for ung til å gå ut. Gutten er steike ta bare 19 år gammel, men er ferdig med bachelorgraden sin i bio-kjemi!

Søndag morgen dro vi til Thai-tempelet i nabolaget for å spise frokost. Hver søndag går det på rundgang hvilke Thai-restauranter i San Francisco-området som sender kokker til dugnadsarbeid til tempelet. Tiltaket er kjempepopulært så man må tidlig opp om man skal få sitteplass. For nemlig for 20kr kan man få en kjempeporsjon med herlig thai-mat og man kan velge mellom alt mulig rart.

Så dro vi på loppemarked. Jeg fant mye jeg hadde lyst på, men heldigvis hadde jeg ikke cash på meg, så jeg slapp å kjøpe noe.

Stethoscope Ceremony

Forrige onsdag kveld var det velkomsmiddag for de nye legestudentene. Ikke kan jeg huske at UiO har hostet opp så mye som en snitte i løpet av de 5 årene jeg har vært der, men her på Stanford var det andre boller.
Det var mottagelse ute med åpen bar fulgt av en tre-retters middag inne.
Denne middagen er i tradisjons tro kalt Stetoskop Seremoni fordi legestudentene får overrekt deres graverte personlige stetoskop og sin hvite legefrakk. De avlegger også ed om å bli flinke og ansvarlige leger.
Mye taler som jeg ikke skjønte stort av, mye interne biologi-vitser og mange viktige mennesker i dress så jeg fokuserte mest på maten og vinen.